Hopp til innhold

Imponerande frå Knausgård

Det er kollosalt mange gode grunnar til å ikkje skrive slik som Karl Ove Knausgård. Men det blir strålande litteratur av det. No er han ute med den andre av seks romanar under tittelen "Min kamp", der han går tett på sitt eige livsløp.

Karl Ove Knausgård

Karl Ove Knausgård imponerer NRK si kritiker Marta Norheim.

Foto: Åserud, Lise / Scanpix

Hør diskusjon om boka i Bok i P2 kl. 17.03

Hør P2 direkte her

  • Les også anmeldelsen av Min kamp 1:

Bokmelding: Sterke saker frå Karl Ove Knausgård

”Det oppdiktede har ingen verdi”, står det å lese på side 535. Ei ganske forbløffande setning i ein roman. Men det står meir: ”Det dokumentariske har ingen verdi. Det eneste jeg så verdien i, som fortsatt ga fra seg mening, var dagbøker og essays, det i litteraturen som ikke handlet om fortelling, ikke handlet om noe, men bare bestod av en stemme, den egne personlighetens stemme, et liv, et ansikt, et blikk man kunne møte. Hva er et kunstverk, om ikke blikket til et annet menneske?”

Min kamp 2

Boken 'Min kamp 2' er utgitt på Oktober forlag.

Foto: Oktober forlag

Nokon få sider etter dette opnar hovudpersonen i romanen "Min kamp" eit nytt dokument på PCen og startar på noko som liknar på nettopp dette verket, eit verk som kanskje viser fram ”den egne personlighetens stemme, et liv, et ansikt”, i polemikk mot det oppdikta og løgnaktige.

Eksistensielt alvor

Det ligg eit stort eksistensielt alvor i dette programmet, og det er dette alvoret og den nådelause gjennomføringa av prosjektet som gjer at lesaren blir hengande ved teksten, til tider nesten mot sin vilje.

I bind to av seks i dette verket som sprenger absolutt alle rimelege grenser og klampar vidare innover og innover som ingenting, i dette bind to får vi historia om den unge forfattaren som bryt over tvert med ei kvinne og med eit land så og seie over natta, og flyttar til Stockholm med to koffertar.

Gradvis skaper han seg eit nytt liv i denne byen, får husvere, vener, kone og etterkvart tre barn. Ei ganske vanleg historie, dette: samlivsbrot, flytting, nytt samliv, barn, bleier, svigerforeldre, middagar med vener, krangel om oppvasken, fleire bleier og feber og kranglar om kva som er best for barna, nye fødslar og nye bleier.

Ei vanleg, men unik historie

Ei ganske vanleg historie. Det som gjer den unik, og som gjer at lesaren blir hengande ved teksten, er truleg nettopp dette med ”den egne personlighetens stemme” som skildrar eit heilt spesifikt liv, nemleg sitt eige.

Det trivielle, det såre, det sublime, det gripande, det originale og det flaue får stå side om side og smitte over på kvarandre. Den rå drifta til å forlate alt for å få gjere det eine nødvendige som er å skrive, får stå saman med den ømmaste skildringa av eit lite barn.

Raseri over kona

Det svarte raseriet over kona som ikkje kan la han få fred og fri, blir avløyst av kjærleikens samtale. Konstateringa av at han er venelaus, blir avbroten av telefon frå vener som bryr seg om han. Og det er truverdig alt saman.

Det er kollosalt mange gode grunnar til å ikkje skrive slik som dette. Når det likevel blir gjort, og når det faktisk blir så strålande litteratur som her, så er det berre å håpe at forfattar og forlag veit kva dei gjer og at historia held seg svevande til sjette bind avsluttar dette uhøyrte verket utpå våren ein gong.

Flere bokanmeldelser

Lesetips fra NRK Litteratur

nrkbok på Twitter

Kulturstrøm

  • Taylor Swift slår sin egen vinylsalg-rekord

    Taylor Swift solgte 700.000 eksemplarer av «Tortured Poets»-platen på bare tre dager fra fredag og ut helgen, melder Billboard.

    Det er ny rekord. Den gamle rekorden innehadde Swifts plate «1989 (Taylor's Version)», som ble sluppet i oktober i fjor og solgte 693.000 eksemplarer på sin første uke.

    (NTB)

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.