Anmeldt av Sindre Hovdenakk
På samme tid skjønnlitterær forfatter og samfunnsviter, og gjennom størstedelen av Francois Mitterands regjeringstid presidentens rådgiver for nær sagt alt. Enten det gjaldt politikk, økonomi eller kultur.
Starter med konklusjonen
Jacques Attali skriver syntetiserende. Det betyr at han starter med konklusjonen, eller syntesen, og senere bruker tilgjengelig kunnskap på en måte som kan bekrefte og begrunne denne syntesen. ”Kort historie om framtida” er en todelt bok. Den første halvdelen handler ikke om framtiden, men om fortiden.
Attali tar for seg historien fra de første kjente menneskeartene og fram til vår egen tid. Han viser hvordan militære imperier opp gjennom historien i tur og orden er blitt erstattet av pengeøkonomi og handelsdemokrati. Og hvordan handelsdemokratiet i sin tur har fremmet individualismen og den personlige frihet.
Kapitalismens ideelle allierte er for øvrig den kristne kirken, skal vi tro Attali. Dette fordi kirken ikke bryr seg om å regulere kapitalen, bare den private seksualmoralen.
Jacques Attali identifiserer i alt ni historiske sentra for kapitalismens, og etter hvert demokratiets, gradvise framvekst. Fra 1200-tallets Brugge til våre dagers Los Angeles. Disse sentraene kaller han på karakteristisk fransk maner for hjerter.
Verdensorden for fall
Men hva da med framtiden? Skal vi tro Attali, så har vi bare omtrent 20 år igjen av vår nåværende verdensorden. Omkring år 2030 vil vi oppleve et globalt sammenbrudd – for ikke å si et hjerteattakk. Dette som følge av befolkningseksplosjon, økt kamp om naturressursene og et svekket USA.
Samtidig vil nanoteknologi og virtuell virkelighet gjøre at de fleste av oss blir rendyrkede konsumenter, mer enn samfunnsborgere. Trygghet, utdanning og helse blir varer i et globalt marked, noe som gjør statens betydning stadig mindre. Etter en periode med forsøk på å omorganisere den rike delen av verden, vil det komme til det Attali kaller en hyperkonflikt. En global krig med uoverskuelige konsekvenser.
Men det er ikke slutt med det. For så, en gang i det tjueandre århundre, skal det vokse fram en ny verdensorden. Et hyperdemokrati basert på nye globale maktinstitusjoner, der individualisme og nestekjærlighet er bærende elementer.
Å lese Jacques Attali er å ta del i en særegen kombinasjon av spekulative teorier, politisk science fiction, humanistisk tankegods og samfunnsvitenskaplig forskning.
Framtidsscenarier
Hans framstilling av framtiden er retorisk kraftfull og intellektuelt velformet. Men jeg savner blant annet at han i større grad tar hensyn til hvordan brede folkelige bevegelser opp gjennom historien har ført til avgjørende brudd med en rent markedsorientert, politisk utvikling.
For den som er ute etter nye impulser i sin politiske tenkning og er nysgjerrig på aktuelle framtidsscenarier, kan jeg likevel anbefale Jacques Attali. Som så mange av sine landsmenn kan han være et forførende bekjentskap. Så lenge det varer.