”Bunny Munros død” er australieren Nick Caves andre roman. Forgjengeren ”And the Ass Saw the Angel” kom allerde for 20 år siden.
Sex-gærning
Nick Cave: 'Bunny Munroes død'. Oversatt av Sverre Knudsen. Aschehoug 2009
Nick Caves penn har et eget lag med frivoliteter og kjenner en flora av f- og p-ord. Dette gjelder sangtekstene så vel som prosaen. Aller mest i denne nye romanen, om dørselgeren, drankeren og sex-gærningen Bunny.
Uttrykk som ”sober” eller ”dannet” er uvanlig lite dekkende for en figur som Bunny Munro.
Skjult melding?
I den grad Bunny tenker sammenhengende tanker, skjer det oftest via kjønnsorganet – som til tross for et uhorvelig alkoholinntak og endeløs bakrus viser en imponerende beredskap. Bunny er imidlertid sikker på at han elsker kona si, Libby og sønnen Bunny junior. Stor er derfor Bunnys overraskelse og forvirring da han finner kona død – for egen hånd.
Ikke bare det; han har en svært ekkel følelse av at hun forsøker å fortelle ham noe. Kan det ha med ansvar å gjøre? For Bunny junior? – et av de mest fatalistiske barna jeg kan huske å ha møtt i en bok så langt.
Morsomt
I et Nick Cave-univers finnes det gjerne strenge krefter som vil ha et ord med i laget. Vi som har hørt på mannen i en del år har mer eller mindre vent oss til tvetydigheter og sanger som ”God is in the House” (storslagent vakker, bedehusaktig raljering med småbyens kristelige dobbeltmoral).
Nick Caves forhold til Gud har vært beskrevet som et hat-/kjærlighetsforfhold mellom en streng, nærmest innful og hevngjerrig guddom av gammeltestamentlig type og hans motvillige, men lydige tjener.
Inngripen fra oven
Om det i dette tilfellet er Gud selv, Libby´s gjenferd eller en kombinasjon, er ikke godt å si. Men galt går det med Bunny. Guds gave til kvinnene skjønner ingen ting, mens leseren ikke kan annet enn more seg og håpe at i alle fall guttungen skal klare seg. Rått, morsomt, originalt og umisselig Nick Cavesk.
Det kjennes overflødig, nesten ubehagelig å si at ”Bunny Munros død” kan leses som et oppgjør med en ytterst tvilsom manns- og kjønnskultur, selv om det både kan være sant og dempe mange kvinnelige leseres (forståelige) motvilje mot en tekst som denne. Verre er det med Caves påstand om at det er slik vi er. Vi menn.
