Hopp til innhold

Talen som skremte alle

Fortsatt er noen skremt av det predikanten Ole Hallesby sto for. Denne flammende talen om helvete og fortapelse, vekket voldsom debatt i 1953.

Ole Hallesby

Ole Hallesby skapte på 50-tallet stor oppstandelse med sin kjente helvetestale.

Foto: NRK

Hør: Ole Hallesbys helvetestale (Sendt på radio i 1953)

DELTA I DAGENS HELVETESDEBATT HER

Protestene haglet etter at NRK slapp Hallesby til i eteren, og talen utløste en helvetesdebatt som raste i Norge i flere år.

Denne debatten om helvete første både til en mobilisering av den liberale delen av Kirken og ble en fødselshjelper for Humanetisk-Forbund. Forholdet mellom stat og kirke ble for alvor satt i kritisk lys.

Norges siste svovelpredikant

Ole Hallesby

Ole Hallesby var av haugianerslekt og som en av de sentrale konservative teologene på 1900-tallet fikk han stor innflytelse.

Foto: Scanpix / Scanpix

Hallesby formante tilhørerne til omvendelse, for ellers kunne de våkne i helvete.

”Hvordan kan du som er uomvendt, legge deg rolig til å sove om kvelden, du som ikke vet om du våkner i din seng eller i helvete?” tordner Ole Kristian Hallesby i talen og skremmer vettet av radiolyttere over hele landet.


Biskopen i Hamar, Kristian Schjelderup tok til motmæle og spurte om ”helvete hører hjemme i kjærlighetens religion”. Han henvendte seg videre til departementet med spørsmål om hvorvidt det var plass til det synet på helvete han representerte, i Den norske kirke.

Der fikk han medhold. Det kan vi lese i Jørgen A. Stubberuds artikkel ”Norges siste svovelpredikant” (Universitas, 1997).

Ny helvetesdebatt!

Helvete som fysisk sted ble for mange "gravlagt" etter dette, men i høst setter flere forfattere og kunstnere forestillingene om helvete på dagsordenen igjen.

Sist uke gikk debatten om helvete anno 2009 på NRKs litteratursider på nett og mange er på nytt engasjert i hvorvidt vi trenger en forestilling om helvete eller ikke.

- Jeg var alltid redd

Margaret Skjelbred

Forfatter Margaret Skjelbred.

Foto: Hasse Søderstrøm / NRK

Forfatteren Margaret Skjelbred er en av dem som har vokst opp med trusselen om å havne i helvete. I sin nye biografiske roman "Mors bok" forteller hun for første gang ut om det skremmende hun opplevde ved å vokse opp hos Haugianerne. Gjennom hele oppveksten var livredd for å havne i helvete.

- Et bilde av djevelen som står og venter, skremte meg veldig, sier hun, og viser oss bilder fra en av bøkene fra barndommen.

- Jeg skulle brenne i ild til den evige tid, husker jeg. Fortsatt sniker denne frykten seg på, sier Margaret Skjelbred.

Tror du helvete eksisterer?

Mener du helvete eksisterer?

Margaret Skjelbred

Margaret Skjelbred viser bilder fra en av bøkene hun vokste opp med til programleder Hans Olav Brenner.

Foto: Hasse Søderstrøm / NRK

Haugianerne tilhører en kristen bevegelse som var sterkest på 1800-tallet, men på 1900-tallet gikk den inn i Det norske lutherske Indremisjonsselskap. Haugianismen har påvirket norsk samfunnsliv betydelig.

vekket professor Ole Hallesby debatt med en flammende radiotale om helvete og fortapelsen. Dette var en del av den tids ekstremt strenge kristne bevegelse, kalt haugianerne.

Se video: Margaret Skjelbred om haugianer-miljøet

Folk på gaten: Uenige om helvete

Les også: Til helvete med Bokprogrammet

Se Bokprogrammet tirsdag 1. september

Kulturstrøm

  • Nynorsk litteraturpris til Edvard Hoem

    Edvard Hoem er tildelt Nynorsk litteraturpris 2023 for boka Husjomfru.

    Prisen er på 50 000 kroner og blir tildelt på landsmøtet til Noregs Mållag i helga.

    Litteraturprisen er blitt delt ut sidan 1982, og saman med mållaget er det Det Norske Samlaget og Det Norske Teatret som står bak prisen.

    Husjomfru av Edvard Hoem
  • Tre norske er nominert til Nordisk Råds barn- og ungdomslitteraturpris

    Grøssaren «Udyr» av Ingvild Bjerkeland og høgtlesingsboka «Oskar og eg» av Maria Parr og illustratør Åshild Irgens nominert frå Noreg.

    I tillegg er Saia Stueng frå Karasjok nominert for ungdomsromanen «Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii» i kategorien for det samiske språkområdet.

    Totalt 14 nordiske biletebøker, barnebøker og ungdomsromanar nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2024.

    Fleire av dei nominerte tek for seg eksistensielle spørsmål om livet og døden. Eit anna tema som går att er menneska sin relasjon til naturen.

    Vinnaren vert offentleggjort 22. oktober.

    Montasje forfatterportrett Maria Parr og coveret til barneboka Oskar og eg
    Foto: Samlaget/Jula Marie Nagelstad