Sjelden griskhet

For et par-tre år siden var Vest-Europa vitne til en litterær sensasjon. Da ble nemlig romanen "Storm i juni" utgitt, og den ble umiddelbart en bestselger i Frankrike og i flere andre europeiske land.

I konsentrasjonsleir

Boken ble påbegynt i 1940, men den ble aldri utgitt, siden jødiske Irène Némirovsky, som var en anerkjent forfatter i Frankrike på den tiden, ble arrestert og sendt til Auschwitz. Der døde hun kort tid etter ankomsten i 1942. Manuskriptet lå i forvaring som små notater hos datteren, inntil boken ble utgitt 60 år etter Némirovskys død.

"David Golder" er Némirovskys debutroman. Den kom allerede i 1929, da forfatteren var 26 år gammel. Det er imponerende hvordan en så ung kvinne kan se - og stille ut - livets forfengelighet og grådighet.

David Golder er finansmann, han har investert livet sitt i å karre til seg mest mulig jordisk gods. Vi får et riss av bakgrunnen hans som fattig jødisk øst-europeer. Nå er han 70 år og rik som Krøsus selv, og han løfter ikke en finger for å hjelpe sin gamle kompanjong fra fallitt.

Tar vi skade av rikdom?

Hvor ble mennesket Golder av på veien? Spørsmålet Némirovsky stiller er, selvfølgelig uten å si det med rene ord, hvordan det er mulig å gå fra bunnløs fattigdom til himmelropende rikdom uten å ta varig skade av det? Hva er igjen når pengene er borte? Ikke noe annet enn krav om mer penger, fremsatt av den griske og kjærlighetsløse kona Gloria:

" "Hvordan våger du!" ropte Golder med blodskutte øyne som en gal hund. "Hvordan våger du å komme med krav!... Har du ingen ting, du liksom? Hva med dette? Og dette? Og dette?..."
Han rev og slet i det tunge halsbåndet og vred og dreide tråden mellom fingrene. Hun kjørte neglene inn i hendene hans, men han fortsatte. Han holdt på å bli kvalt.
"Det der, jenta mi, det er verdt en million!" skrek han. "Og smaragdene dine? Halsbåndene? Armbåndene? Ringene?...Alt det du har, alt som dekker deg fra topp til tå... Sier du, våger du å si at jeg ikke har sikret deg en formue? Så se på deg selv, da, dekket av smykker... du sprekker nesten av penger som du har presset ut av meg, stjålet!... Du, Havke!...Men da jeg tok deg, var du en ynkelig fattigjente, husker du det? Husker du det?...Du sprang rundt i snøen med hullete sko og strømper som føttene stakk ut gjennom, og de røde hendene dine var hovne av kulde! Jo da, skjønnheten min, jeg husker det, jeg!... Og båten da vi reiste, på emigrantdekk...Og nå: Gloria Golder! Med kjoler, smykker, hus og biler som jeg har betalt, jeg, med min egen helse og mitt eget liv!" "

Snert og språklig presisjon

Oversetter Kjell Olaf Jensen har beholdt snerten og den språklige presisjonen til Némirovsky. For her er ikke mange overflødige forklaringer. "David Golder" er en komprimert roman, skarp og brutal. Den er for snever i tematikken og for enstydig til å regnes som et litterært mesterverk. På mange måter er boken en forløper for romanen "Sjelenes herre", som også er utgitt på norsk, og som med flere detaljer viser en fattig flyktnings moralske forfall under økonomisk vekst i Vesten.

Menneskelig grådighet er verken nytt eller overraskende. Men Irène Némirovskys tette griskhetsportrett er skjellsettende lesning, også 80 år etter at boken kom ut første gang.