Sangen 'With God on our side' er hentet fra albumet 'The times they are a changin`
Foto: Barry Feinstein
Siden sangtekstene gradvis har tatt over for lyrikken, er det også blitt slik at folk flest i dag forholder seg mer til lyrikk enn det vi faktisk tenker over. Selv om sangtekster ikke alltid er spesielt bod lyrikk - og ofte fryktelig dårlig - så er det altså flere som får med seg denne type tekster enn noengang.
Denne uken presenterer vi derfor en sangtekst som nettopp en litterær klassiker. Teksten har satt spor etter seg i samtiden, og betyr også noe for får egen tid.
Kjernen i den klassiske Dylan-sangen "With God on Our Side" er tema for Bok i P2-klassikeren, som du kan høre kl. 17.03 og 23.03 i dag.
En sint ung mann
Hele denne teksten er gjennomsyret av en sint ung manns nesten bloddryppende sarkasme og forakt for verdens tilstand, både i sin alminnelighet og dobbeltmoralen spesielt. Men det kommer et vers mot slutten som er sterkest av dem alle, og der går Dylan til Bibelen selv – og den han kaller for alle forræderes mor - Judas.
Da Dylan skrev denne teksten tidlig i 1963, var han riktignok på sitt aller tydeligste, krasseste, mest politiske og sinteste. På denne tiden ble protestsangeren forgylt i store deler av amerikansk og europeisk offentlighet – i alle fall i radikale og liberale miljøer.
Lyriker og Dylan-gjendikter Håvard Rem sa dette om Bob Dylan i 1963:
- Det er en av hans mest ambisiøse sangtekster. Er man allergisk mot politiske sangtekster, liker man det kanskje ikke. Men at en 21-åring setter seg ned og skriver nærmest en verdenshistorie om krig, er ambisiøst. Teksten er velskrevet, og i motsetning til de fleste av de politiske sangene han skrev på denne tiden så er det en hel verdenshistorie han skriver om i teksten, sier Rem og nevner både den amerikanske borgerkrigen, første og andre verdenskrig, Holocaust og den kalde krigen.
Harde år
1963 og 1964 var på mange måter harde år. Men ti år etter Senatets fordømmelse av Joseph McCarthys metoder i jakten på eksisterende og ikke-eksisterende kommunister, var det liberale USA i ferd med å rette ryggen igjen.
Den kalde krigen og dens nærmeste allierte, kjernevåpentrusselen, hvilte stadig over verden som et truende og enormt støpejernslodd. Cuba-krisen var så vidt gått over i historiens minnearkiv og USAs krigføring i Vietnam skulle snart skyte fart med Lyndon B. Johnsons opprykk til presidentstolen etter det første Kennedy-mordet i november 1963. USA var fremdeles et ungt land i verden.
- Vi må huske at på dette tidspunktet var Dylan veldig liten som artist. Platene ble for eksempel ikke lansert i Europa. Den lille berømmelsen han hadde oppnådd var som låtskriver for andre artister, sier Håvard Rem i dag.
Lei av å bli stigmatisert
Ivrige Dylan-fans vet at den unge Dylan ganske fort ble grundig lei av det stigmaet han hadde fått som protestsangernes lagkaptein og beste mann.
Forbausende kort tid etter utgivelsen av albumet "The times they are a Changin`" i 1964, var Dylan på full fart i en annen og mer surrealistisk retning Nærmere bestemt til en verden, der tekstene hans ble underfundige, underlige, tvetydige, og metaforiske, slik at unge menneskehoder virret frem og tilbake og lurte på hva dette skulle bety, alt sammen.
