Hva vil det si å være fri?

HØR: Hør hans tanker om temaet "frihet", fra foredraget ved Universitetet i Oslo.

Bok: Quentin Skinner ”Vilkårlig makt. Essays om politisk frihet”
(Forlag: Res Publica)

Betinget frihet

Begrepet politisk frihet er temaet i essaysamlinga ”Vilkårlig makt. Dette er essays om politisk frihet”, av den britiske filosofen og idèhistorikeren Quentin Skinner.

Skinners prosjekt er å problematisere det liberale frihetsbegrepet der individet er fritt så lenge man ikke blir utsatt for vilkårlig maktutøvelse. Dette kaller han negativ frihet. For selv om individet ikke blir utsatt for vilkårlig makt, skriver Skinner, kan det tenkes at det vil bli utsatt for dette, hvis ikke personen følger spillereglene. Man er altså underlagt en rekke betingelser for å kunne si at man er fri.

Innflytelsesrik

Quentin Skinner er kjent for sine nytolkninger av klassiske politiske tekster og regnes som en av de fremste intellektuelle i vår tid. Han ble professor ved Universitetet i Cambridge bare 37 år gammel.

Skinners bok ”The Foundation of Modern Political Thought” fra 1978 er kåret til ei av de 100 mest innflytelsesrike bøkene siden 1945 av Times Literary Supplement. Hans betraktninger om begrepet frihet er et av hans bidrag, og et av Skinners poeng er at den republikanske tradisjonen byr på et annet begrep om politisk frihet enn dagens liberalisme.

Thomas Hobbes

Skinner går blant annet tilbake til 1600-tallets britiske filosof, Thomas Hobbes, som definerte frihet som fravær av ytre hindringer i sitt hovedverk ”Leviathan” fra 1651. I denne perioden i engelsk historie stod republikansk tenkning sterkt, og i 1649 kulminerte det med den engelske revolusjonen, da kongen ble halshogd og republikken ble innført. Hobbes var en forkjemper for liberalismen, og bidro til at den liberale tradisjonen ble den rådende.

Republikansk tradisjon

Skinner vil gi liv til den republikanske tradisjonen som i dag nærmest er glemt. Her er enkeltindividets individuelle frihet tonet ned. Det viktigste er ikke å være underlagt en annens herredømme. Det betyr ikke at det ikke eksisterer noen rammer. Men rammene er godkjent av personene i samfunnet.

Vi forblir altså frie individer hvis friheten kun er innskrenket med vårt eget samtykke. Dermed kan man si at hvis du bryter rammene som du har godtatt, og blir satt i fengsel, er du fortsatt fri, selv om du er fratatt dine borgerrettigheter.

I den liberale tradisjonen blir det akseptert at maktinstitusjoner har muligheten til å utøve vilkårlig makt. Men politisk frihet er sikret så lenge man får realisert sine ønsker, selv om valgene er styrt av hva som blir forventet av maktapparatet.

Terrorlover

Er det noen god grunn til å være opptatt av politisk frihet i dag? Etter 11. September 2001 ble det innført terrorlover som truet menneskers frihet og rettigheter.

Her i landet har vi opplevd at personer er blitt fengslet, mistenkt for å støtte grupper som ikke er definert som ulovlige før arrestasjonene. Dette er eksempel på bruk av vilkårlig makt.

Når vi går en tur i byen blir vi filmet av overvåkingskameraer. Staten sier at det kun blir brukt for å beskytte oss. Men kan vi stole på at staten snakker sant? Har vi godtatt det? Eller er det en form for vilkårlig makt?

Strålende formidler

Det er ingen grunn til å ta politisk frihet for gitt. Quentin Skinners essays åpner opp ulike betraktninger om frihetsbegrepet i historisk perspektiv som er interessant lesning for politisk engasjerte mennesker.

Skinner er en strålende formidler, poengtert og tydelig i sine framstillinger. Noen av tekstene er går inn i interne fagdiskusjoner som ikke er så relevante for en allment interessert leser. Hugo Østerberg har levert en god oversettelse av essayene.

7. mai holdt Skinner foredrag på Universitetet i Oslo. Hør Skinners foredrag om frihet her:

HØR: Hør hans tanker om temaet "frihet", fra foredraget ved Universitetet i Oslo.