Anmeldt av Torgeir Larsen
Lenge fortrenger Arnfinn Nordbø sin legning som homofil, en verst tenkelig synd for familien og menneskene rundt ham. Men så, som drøyt 20 åring, flytter han fra hjemfylket og står fram som homofil.
I en personlig bok skildrer Nordbø den brutale overgangen fra å være populær kristen musiker og ungdomsleder til den totale utstøtelse som homofil. Bokas siste del har form som en teologisk diskusjon der forfatteren belegger hvordan homofili kan forenes med Bibelens skrifter.
Brutalt utleverende
Bokas tittel, ”Betre død enn homofil”, er direkte sitat fra Nordbøs mor og far. De er i likhet med hele sønnens kristne omgangskrets overbeviste om at alle homofile som lever ut sin legning havner i helvete.
Derfor kan bare døden før synden leves ut sikre en plass i himmelen. Det er et ønske om sønnens død ut fra kjærlighet, som Nordbø selv beskriver det. Familiens totale avvisning er detaljert beskrevet, på grensen til det innvanderende.
Nærsynt
Boka gir et rystende smak av det konservative kristen-norges menneskesyn. Dette er fundamentalister fra vår egen norske kulturarv. Men det blir med smaken. Hvor stort er dette miljøet? Hvilken innflytelse har det? Hvem er de egentlig?
Nordbø bare pirker i denne overflaten. Han konsentrerer seg nokså snevert om sin egen historie og oppgjøret med familien. Resultatet i bokas første del er sterkt, men nærsynt.
Svak som bok
Arnfinn Nordbø er umoden som forfatter. Det synes. Språket i boka er enkelt og repeterende. Forfatteren blander inn alt fra betroelser, fakta om homofili, forskning, omfattende bibelsitater og et intervju med en teologiprofessor.
Forfatteren ønsker merkbart å skrive til mange ulike adressater på en og samme gang – for mange. Boka spriker og forfatteren forskrever seg. I sum bæres ”Betre død enn homofil” av en sterk personlig historie, men som bok er den uferdig.