Hopp til innhold

Har du god smak?

Kjersti Bale har ikke som mål å lære deg hva som er god og dårlig smak med boka ”Estetikk. En innføring”.

Kjersti Bale

Kjersti Bale er aktuell med 'Estetikk. En innføring'.

Foto: Alf Tore Øksdal

"Estetikk. En innføring" av Kjersti Bale

'Estetikk. En innføring' av Kjersti Bale.

Foto: Pax forlag

Men den gir en bred oversikt over hvordan kriteriene for å vurdere smak har endret seg og om hvordan estetisk tenkning har utviklet seg i Vestens historie. Så selv om Bale ikke gir deg svar på om du har god smak, gir hun deg innsikt i estetikkens historie som gir grunnlag for å reflektere rundt egen smak og ditt forhold til kunst og tingene som omgir deg.

Sanseerfaring

Vi forbinder ordet estetikk med vakkert, fint, skjønt og gjerne de skjønne kunster. Ordet skjønnlitteratur bruker vi flittig. Men estetisk kan også brukes negativt til å beskrive noe overflatisk og platt. Men vi kan grovt definere estetikk som kunnskap om våre sanseerfaringer. Og Kjersti Bale som er litteraturviter, har skrevet ei tverrfaglig bok som både historisk og faglig fanger bredt. Hun presenterer estetikkens historie fra antikken til i dag – fra kunst som sannhet til antikunst, med eksempler fra disipliner som billedkunst, litteratur, musikk, design, film og teater.

Kjersti Bales bok er preget av overskudd og oversikt. Det er godt gjort å presentere estetisk tenkning fra antikken til i dag på drøyt 160 sider uten at det blir overflatisk. Med tittelen ”Estetikk. En innføring” i hvit skrift på ei rød forside har Bale allerede skapt en rekke fordommer hos meg som leser. På grunn av mine forestillinger om akademikere som er opptatt av estetisk teori, forventer jeg en komplisert og krevende tekst. Men jeg har også forhåpninger om at forfatteren skal bidra til å bedre min forståelse av samtidskunsten. Ofte er den ubegripelig for meg.

Kompakt, men godt

Både min fordom og min forhåpning blir innfridd. La oss begynne med min fordom om at dette blir krevende. Bale kaller boka en innføring. Og det er nettopp det den er – på godt og vondt. Estetikkens historie strekker seg fra antikken til i dag. Og Bale tar oss med på ei reise fra Platon og Aristoteles, via Kant og Hegel, Heidegger, Barthes, Bourdieu og Lyotard – bare for å nevne noen. Hun er ikke konsekvent kronologisk, men bruker kronologi som grunnstamme. Hvordan kan dette gå bra når boka ikke er mer omfattende?

Boka er vellykket fordi Kjersti Bale makter å skape oversikt og overraskelser selv om teksten er kompakt. Ei innføring skal åpne opp og invitere leseren inn. Så får den interesserte oppsøke annen litteratur innenfor epokene eller teoriene som hun er interessert i. ”Estetikk. En innføring” er i første rekke ei lærebok for studenter innenfor estetiske fag. Men den kan også ha stor verdi for enhver som er interessert i feltet.

Estetikk, klasse og makt

Kjersti Bale har plukket ut en del eksempler fra kunsthistorien som er trykket i boka og som hun bruker effektivt. Hva liker du best – et maleri av ei utfordrende sigøynerpike eller et nonfigurativt bilde uten tittel av kunstneren Mark Rothko? Vi lever i en estetisert virkelighet der mye av det som omgir oss er designet for å forføre oss til å forbruke mer. Estetikk er også et maktspråk. Maktpersoner har i århundrer framstilt seg sjøl på måter som skal utstråle deres privilegerte posisjon.

Hva med min forhåpning om å få en bedre innsikt i teorier om moderne kunst? Jo, jeg har skjønt at det blant annet handler om at man må gjøre en egeninnsats for å ha mulighet til å forstå hva som skjer på dagens internasjonale kunstscene. Ofte er det knyttet til lokale eller regionale fenomener som man ikke kan forstå uten å søke kunnskap. På første side i boka viser Bale til et kunstverk fra Brasil som ble vist på Documenta i Kassel i 2008, skriver hun. Det var i 2007. Ingen stor sak. Men faktafeil på side en er aldri pent, og spesielt ikke i ei bok som ellers er så gjennomarbeidet.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober