Hopp til innhold

Treffsikker krimhelt

Helt siden jeg leste min første Aron Ask-roman - det må ha vært tidlig på 90-tallet - har jeg hatt stor sans for Pål Gerhard Olsens krim-prosjekt. Olsen har vilje og halsstarrighet nok til å holde fast i intensjonene og de litterære ambisjonene. Dette setter jeg som leser pris på.

Pål Gerhard Olsen
Foto: Jo Michael

"Bakmennene"

Krimromanen 'Bakmennene' er skrevet af forfatter Pål Gerhard Olsen.

Foto: Gyldendal forlag

Det er ikke slik at vår helt Aron Ask ikke har forandret seg. Tvert imot har den en gang bergensbaserte privatetterforskeren gått fra å være en vandrende (og uhyre morsom) katastrofe på fagområdet samtale, til en riktignok forblommet, men treffsikker og begripelig språkbruker.

Han er bosatt i Oslo, omtrent 40 år, stedbunden og far til ei lita jente. Han er gift på nytt med Siren. Ihuga Ask-lesere vil huske hvordan hans første hustru Turid døde.

”Bakmennene”, er den nye boken om Aron Ask, og foregår i hovedsak to steder. Det ene stedet er i de mer velstående delene av Bærum, som f.eks Ostøya - et hjem for den meget eksklusive Oustøen golfklubb. Det andre stedet er forfatteren og Aron Asks hjemby Bergen, med tilliggende øy nummer to i denne boken - Sotra.

Ubehagelige sammenflettinger

Tilsynelatende er det en rekke mer eller mindre uavhengige begivenheter som setter det hele i gang. Etter hvert flyttes vekten over på mindre begivenheter. Mindre tilfeldig, altså. I løpet av de drøyt 400 sidene blir det stadig mer klart at de fleste trådene henger sammen. Spesielt er historie og nåtid knyttet sammen på en heller utrivelig måte.

Aron Ask havner i Bergen fordi han skal feire avgangsjubileum med gymnasklassen hans fra Tanks skole, som ligge midt i byen. Der kommer den gamle historien opp, om hva som egentlig skjedde i forbindelse med en voldtekt som ble begått i russetiden, mot Asks daværende kjæreste Fanny. Hun er datter av det bergenske borgerskap.

På dette tidspunktet er allerede den unge bærumsjenta Anne Lene, håndballspiller og videregående-elev, funnet død i en sandbunker på Ostøya, av Aron Ask. Kjæresten hennes, en libanesisk restauranteier, er blitt skutt av tvilsomme herkomster i sin egen nattklubb – hvor Aron Ask er vitne.

Anne Lene, moren hennes, så vel som Fanny og hennes familie har levd så tunge og mangslungne liv at det måtte gå galt. Aron Ask plukker frem alt sammen, både seksuell mishandling, menneskelige overgrep, penger og internasjonal kriminalitet.

Frydefull ordbruk

Etter tradisjonen henter Pål Gerhard Olsen inspirasjon og ståsted fra Raymond Chandler og Dashiell Hammet, noe som ikke minst synes i hovedpersonens tilsynelatende kyniske innfallsvinkler og replikker - særlig replikkene. Olsen tar dem imidlertid et stykke lenger, og lar dem nesten gå over i parodien, men med velberådd hu. Er man først inne i det, blir man sittende og lese Asks ordgyterier, med hoderistende fryd.

Samtidig som denne språklige siden ved Pål Gerhard Olsens tekst er en av tekstens sterkeste, ligger det også et problem i dette. Jeg tenker på tendensen til at Aron Asks stil smitter over på samtalepartnerne. Der butter det noen ganger i mot for meg. Sannsynligheten for at det skal finnes flere slike pratmakere samlet på ett begrenset område samtidig, er tross alt ganske liten.

Holder på spenningen

Når det er sagt, er ”Bakmennene” svært interessant selv om oppklaringene følger et klassisk mønster som i og for seg kan være forutsigelig. Romanen beholder spenningen, ikke minst fordi den lever opp til de litterære ambisjonene jeg nevnte i begynnelsen. Det er på tide at Aron Asks publikum vokser seg stort.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)