Denne gangen er det Transit forlag som blant annet gir ut "Lille lord Fountleroy", "Den siste mohikaner" og "Jungelboken" i nye fullstendige utgaver. Gjør forlaget et kulturhistorisk løft ved å sørge for at barn og ungdom får muligheten til å bli kjent med disse gamle klassikerne? Eller er disse bøkene forlengst gått ut på dato? Burde barn og ungdom heller fordype seg i litteratur som er skrevet i samtiden?
- Ingen god leseropplevelse
Ine Marit Torsvik Bertelsen fra Rogaland fylkesbibilotek har lest Transits nyutgivelse av "Den siste mohikaner". Syntes hun det var en god leseropplevelse?
- Nei, det synes jeg ikke. Dette er en voksenbok. Tror ikke barn har interesse av å lese denne type litteratur; voksenbøker som senere er blitt til barnebøker, sier Torsvik Bertelsen.
Direktør for Norsk barnebokinstitutt, Kristin Ørjasæter, er enig i at det er en voksenbok. "Den siste mohikaner" ble første gang utgitt i 1826, og har i ettertid kommet i 70 forkortede utgaver i Norge som barnebøker.
- Flott at den gis ut
- Den komplette utgaven er ikke en barnebok, men jeg synes det er flott at den gis ut, for den har hatt betydning for senere forfatteres forsøk på å skrive indianderbøker. Så det at vi får kilden til indianerboktradisjonen, det synes jeg er fint, sier Ørjasæter.
Ola By Rise, tidligere anmelder og ansvarlig for barnelitteratur i Adresseavisen, har kun hatt tilgang til en forkortet versjon av boken. Han er likevel ikke særlig begeistret for utgivelsen.
- Tror jeg kan finne 100 bøker som jeg heller vil anbefale enn denne. Ville ikke dyttet den fram foran så mange andre, sier Ola By Rise.
