- Vakkert og pussig

En historie som med de mest velbrukte grepene ville fremstå som nokså banal, søt kanskje, men i alle fall ikke oppsiktsvekkende, kan av en viljesterkt og gjennomtenkt forfatter løftes til noe uvanlig, noe vakkert, sublimt og ikke minst pussig. Det er helt klart for få pussigheter i vår verden.

Prosa fra Sardinia
Det høres kanskje ut som jeg snakker i generelle vendinger. Det var strengt tatt ikke meningen. Jeg snakker om en et stykke prosa fra Italia, fra Sardinia og en stemme som tilhører Milena Agus i hennes andre roman, så vidt jeg forstår den første på norsk; "Kvinnen fra månen".

Slik er det første kapitlet i denne vesle romanen. Det handler altså om Bestemor, den unge, kvinnelige fortellerens bestemor på farsiden. Familien og landsbyen hjemme på øya trodde hun var gal – noe vi lesere kanskje ikke skal fortenke dem i? Unge, svært vakre kvinner som skremmer vettet av vakre menn hun knapt kjenner med lidenskapelige kjærlighetsdikt, hopper i brønnen, klipper håret av seg og arbeider på egen hånd – og arm – med kniv, blir gjerne tolket i den retningen.

Leses i ett strekk
Det er bare Veteranen som ser at hun bare er annerledes, at hun ble til en dag da Gud var trett av å skape standardkvinner som gjorde det de var forventet å gjøre. Etter at hun ble kvitt nyresteinen og hadde sitt møte med Veteranen gikk det da også mye bedre. Uten at verken hun eller ektemannen noen gang fikk seg til å si til den andre at de kjente noe som lignet kjærlighet. Uten at det forhindret en viss aktivitet på den fysiske siden.

Det sies ikke så mye i denne romanen, hverken av hovedpersonene eller fortelleren. For en gangs skyld er det også sant det som står på baksiden av den norske utgaven; at man leser den i ett strekk. En sterkt medvirkende årsak til det, er rimeligvis at den er så kort, uten å mangle noe noe sted.
Milan Agus´ legger et lakonisk observerende og varmt språk i munnen på sin unge forteller. Hun elsket sin bestemor, fikk vite alt om livet hennes, trodde hun i alle fall og lærte på den måten hva som er det ene viktige å ha i livet. Resten kan vi klare oss uten.

Bok om litteraturens oppgaver
"Kvinnen fra månen" er altså en bok om kjærlighet og pasjon – slik de kan arte seg i forhold til mennesker og til livsoppgaver. Den er også en bok om Italia, Sardinia spesielt, en etterkrigshistorie med større omfang og dyp en sidetallet skulle tilsi. At den også - i aller siste instans – blir en bok om litteraturens oppgaver, det er et faktum leseren bare kan glede seg til å se.