Kan politisk poesi være noe annet enn rå propaganda? Visst kan den det! Vi har mange lyrikere i dette landet som kommenterer samtiden, blant dem Inger Elisabeth Hansen, Rolf Jacobsen og Jan Erik Vold (for bare å nevne noen).
Visjonær
Jeg vil likevel si at Øyvind Rimbereid står i en særstilling blant norske lyrikere. I sin forrige diktsamling, "Solaris Korrigert", som også er kanonisert som en av de beste utgivelsene i Norge gjennom tidene, har han lagt sitt lengste dikt til et fremtids-Norge der oljen har påvirket både leveforhold og språk. En dystopi, vil mange si.
I årets diktsamling forutser han finanskrisen i det lange diktet "Tulipan", som strekker seg over et trettitalls sider. Der trekker han opp verdipapirenes vandring fra verdens første kjente børskrakk, tulipankrakket i Nederland anno 1637, via 1930-tallets depresjon til dagens Nikkei- og Dow Jones-indeks, med Telenor og Storebrand som aktører i et løp som før eller siden må ende med knall og fall.
" (...) Mens oppe til venstre, der?
Er det ansiktet til en rev
eller til en norsk Storebrand-direktør
som skriver og skriver om verdier i sitt fabelbrev?
Vi springer gjennom lys
som er lik tåke. Er det sommer
eller vår? Vi går snart tom
for navn og metaforer. Noen skriker
at vi nå har nådd fram til det absolutte nået
mens vi styrter ut gjennom larmen fra oss selv (...)" .
Palestina og Tibet
Palestinernes skjebne problematiseres i diktet "Zilla Spinosa" med undertittelen "Sinai". Blomsten har blomstret i ørkenen gjennom førti eller førti millioner år, skriver dikteren, den blomstret i 1948, i 1956 og 1967, til tross for Golda Meirs ord: "Dere finnes ikke!"
I "Herbarium" finnes blomster til bryllup og blomster til begravelse, her finnes blomster til pynt eller pine.
Man kan lure på hvorfor en norsk lyriker lager seg et eget herabrium og gir ut en diktsamling bestående av utelukkende blomsterdikt i 2008. Men så er det jo en tydelig utvidelse av blomstermetaforene fra tidligere tider. Der en Ronsard på 1500-tallet kunne ligne rosen med sin kjære, hvis skjønnhet også en dag ville visne, bruker Rimbereid rosen, skogsstjernen, krokusen eller tulipanen i sin egen samfunnskritikk - noen ganger i fastbunden rytme med dertil hørende enderim, andre ganger som en ren prosatekst.
Fruktbar ramme
Med "Herbarium" gir Rimbereid seg selv en mal å jobbe etter. Det har tydeligvis vært fruktbart for ham. Poesien kan som kjent blomstre når den må presse seg ut av - eller inn i - en gitt ramme.
Det må sies at dette er en diktsamling som krever betydelig egeninnsats. Kanskje må du til og med gå til historiebøkene for å få utdypet informasjon. Så sitter man til gjengjeld igjen med større kunnskap, med et fornyet blikk på historiens sammenheng der vi, som små øyeblikk, fort kan miste innhold til fordel for marked og profitt.