Hopp til innhold

Herbarium

Poeten som en visjonær, en seer, har fått nytt innhold denne høsten. I diktsamlingen "Herbarium" forutser Øyvind Rimbereid finanskrisen.

Kan politisk poesi være noe annet enn rå propaganda? Visst kan den det! Vi har mange lyrikere i dette landet som kommenterer samtiden, blant dem Inger Elisabeth Hansen, Rolf Jacobsen og Jan Erik Vold (for bare å nevne noen).

Visjonær

Herbarium av Øyvind Rimbereid

Øyvind Rimbereid: Herbarium. Gyldendal 2008

Foto: Gyldendal Forlag

Jeg vil likevel si at Øyvind Rimbereid står i en særstilling blant norske lyrikere. I sin forrige diktsamling, "Solaris Korrigert", som også er kanonisert som en av de beste utgivelsene i Norge gjennom tidene, har han lagt sitt lengste dikt til et fremtids-Norge der oljen har påvirket både leveforhold og språk. En dystopi, vil mange si.

I årets diktsamling forutser han finanskrisen i det lange diktet "Tulipan", som strekker seg over et trettitalls sider. Der trekker han opp verdipapirenes vandring fra verdens første kjente børskrakk, tulipankrakket i Nederland anno 1637, via 1930-tallets depresjon til dagens Nikkei- og Dow Jones-indeks, med Telenor og Storebrand som aktører i et løp som før eller siden må ende med knall og fall.

" (...) Mens oppe til venstre, der?

Er det ansiktet til en rev

eller til en norsk Storebrand-direktør

som skriver og skriver om verdier i sitt fabelbrev?

Vi springer gjennom lys

som er lik tåke. Er det sommer

eller vår? Vi går snart tom

for navn og metaforer. Noen skriker

at vi nå har nådd fram til det absolutte nået

mens vi styrter ut gjennom larmen fra oss selv (...)" .

Palestina og Tibet

Palestinernes skjebne problematiseres i diktet "Zilla Spinosa" med undertittelen "Sinai". Blomsten har blomstret i ørkenen gjennom førti eller førti millioner år, skriver dikteren, den blomstret i 1948, i 1956 og 1967, til tross for Golda Meirs ord: "Dere finnes ikke!"

I "Herbarium" finnes blomster til bryllup og blomster til begravelse, her finnes blomster til pynt eller pine.

Man kan lure på hvorfor en norsk lyriker lager seg et eget herabrium og gir ut en diktsamling bestående av utelukkende blomsterdikt i 2008. Men så er det jo en tydelig utvidelse av blomstermetaforene fra tidligere tider. Der en Ronsard på 1500-tallet kunne ligne rosen med sin kjære, hvis skjønnhet også en dag ville visne, bruker Rimbereid rosen, skogsstjernen, krokusen eller tulipanen i sin egen samfunnskritikk - noen ganger i fastbunden rytme med dertil hørende enderim, andre ganger som en ren prosatekst.

Fruktbar ramme

Med "Herbarium" gir Rimbereid seg selv en mal å jobbe etter. Det har tydeligvis vært fruktbart for ham. Poesien kan som kjent blomstre når den må presse seg ut av - eller inn i - en gitt ramme.

Det må sies at dette er en diktsamling som krever betydelig egeninnsats. Kanskje må du til og med gå til historiebøkene for å få utdypet informasjon. Så sitter man til gjengjeld igjen med større kunnskap, med et fornyet blikk på historiens sammenheng der vi, som små øyeblikk, fort kan miste innhold til fordel for marked og profitt.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober