Stian Hole er illustratør og designer. Han har laget en drøss bokomslag for kjente norske forfattere. De siste årene har han også skrevet selv, og det er blitt noen særdeles vakre bildebøker. Først kom "Den gamle mannen og hvalen", så "Garmanns sommer" som også er blitt priset her hjemme, både med Brage og Kulturdepartementets bildebokpris, og nå "Garmanns gate". Den begynner sånn:
Stian Hole: Garmanns gate. Cappelen Damm 2008
Foto: Cappelen Damm"Fra vinduet sitt ser Garmann en sort katt som stryker over veien. Sju års ulykke, tenker han idet Roy i fjerde sykler forbi. I fjor kastet Roy gymskoene hans opp i telefonledningene. De henger der fortsatt."
Dramatisk
Vi aner mørke skyer over Garmanns horisont. Ifjor var han spent på skolen og alt det den skulle bringe med seg. I år har han allerede gjort seg sine erfaringer, ikke minst med Roy i fjerde. Og Roy skal spille en dramatisk rolle i denne boken.
Stian Holes fortellinger har en filosofisk tone. Her er ikke mange ord, og i alle fall ikke mange forklaringer. Men her er konkrete observasjoner, hverdagslige tanker fra et lite barn, enten det nå gjelder de gamle tantene som kommer på besøk med "gikt og brokk og fyrstekake", som det heter i "Garmanns sommer", eller som i "Garmanns gate", der Garmann tenker på matematikk: "Det er 440 skritt til skolen, 231 dager til sommerferien, 366 dager i et skuddår og jeg blir alltid til overs når klassen velger fotballag i friminuttene".
Lun nostalgi
Holes historier er tilforlatelige, gjenkjennelige, ja, nesten nostalgiske. For han skildrer en barndom mange kan kjenne seg igjen i. Det handler om å oppdage verden utenfor mammas trygge fang. Finne sin plass og sine verdier, med vissheten om at mamma alltid er der, når det trengs.
Stian Hole benytter en hel særegen bilde-teknikk, en slags collage, der fotografier og tegninger er arbeidet sammen til et nytt uttrykk. Inn kommer fotografier av lego-leker, av brannmenn, ja til og med en snørrdråpe i firmerkemannens rynkete ansikt.Bakgrunn og omgivelser er ofte tegnet, det være seg en rosa himmel med engleglans rundt røveren Roys freidige skuldre, trær, blomster, innsekter. For meg får illustrasjonene frem en slepen følelse av stofflighet og dybde. Samtidig forskyver Stian Hole perspektivet, forholdene mellom stort og lite, nært og fjernt blir tøyd, proporsjonene endres, og vi blir nødt til å se omgivelsene med et barns blikk. Denne teknikken er så gjennomarbeidet og så godt gjennomført, at boken blir et lite kunstverk i seg selv.
