Hopp til innhold

Arvetanten

For tre år sidan oppnådde Simonetta Agnello Hornby suksess med debutromanen "Mandelplukkersken". Den London-baserte advokaten er opphavleg frå Sicilia, det same er dei fargerike historiene hennar.

Simonetta Agnello Hornby: Arvetanten

'Arvetanten' er Hornbys andre roman på norsk.

Foto: Pax forlag

Historiene er fargerike på minst to måtar, for det første i konkret forstand. Forfattaren fargelegg landskap, bygningar, klesdrakter, bakverk og plantar i ein raus og nyansert fargeskala. Men ”Arvetanten”, for å halde oss til denne siste romanen, er også fargerik i overført tyding, for her finst alt ein herregardsroman skal ha av sterke og gjerne forbodne kjensler, og i tillegg kjem mafiaen inn og skaper ein heilt eigen kulør.

Den italiensk-engelske forfatteren Simonetta Agnello Hornby.

Hornby er født i Palermo i Italia, fullførte jusstudier i England og har bakgrunn som advokat og dommer. Hun bor i dag i London.

Foto: Pax forlag

Politiske og sosiale omveltingar

Det er den heilt eigne kuløren som gjer susen i desse romanane. I tillegg til altså å by på herregardsliv i full breidde, er historia om den adelege Constanza Safamina eksakt plassert inn i den store historia. Vi er midt på 1800-talet. Garibaldi arbeider for å samle Italia, og sicilianarane har delte meiningar om kva som bør skje med øya deira. Klostera blir stengte, dei klare skiljelinene mellom ulike stender som føydalsamfunnet var bygd på, er i oppløysing. Adelen får identitetsproblem; nokon tek borgarlege jobbar eller gifter seg borgarleg, mens tradisjonalistane blir meir ærekjære og normfikserte enn nokon sinne og hjelper dermed effektivt tidsånda i arbeidet med å ta makta frå nettopp adelsstanden.

Denne turbulente situasjonen dannar ikkje ”bakteppet i romanen”, som det ofte heiter. Her er det dei politiske og sosiale omveltingane som skaper livsvilkåra for personane i romanen, og som kastar dei inn i flokete situasjonar som dei gode, gamle normene frå det tradisjonelle samfunnet ikkje er skapte for å løyse.

Simonetta Agnello Hornby: Arvetanten

Simonetta Agnello Hornby: Arvetanten . Omsett til norsk av Tommy Watz. Pax 2008

Foto: Pax forlag

”Først og fremst må du huske at du nedstammer fra en eldgammal familie, og dernest at du er sicilianer. Vi er tro mot Kirken og mot vår monark. Vi er og blir sicilianere, og Kongeriket De To Sicilier skal bestå, hvilket det da også kommer til å gjøre.” Med et ironisk smil tilføyde Antonio Safamita til ære for tilhørerne: ”Jo visst, mine herrer, Kongeriket Sicilia vil bestå, uansett hva enkelte, som tydeligvis har glemt hva ordet lojalitet betyr, sier nå om dagen” (s. 47)

Slik blir det talt i Constanzas barnedåp, mens det enno gjekk an å late som om alt ville bli som før, berre ein tok seg saman. Constanza sjølv, som stikk seg ut med det raude håret sitt og som dessutan blir hata av mor si, forstår ganske raskt at verda ikkje er slik folk vil ha det til. I ein enklare roman enn denne ville desse erfaringane gjort henne sterk og handlekraftig.

Spenning og romantikk

Simonetta Agnello Hornby kan si historie, og ho greier å veve den inn i familien Safamitas liv utan å ta individualitet og livsval frå familiemedlemmene. Denne balansegangen er svært godt gjennomført. Mindre vellykka er det når forfattaren engasjerer seg slik i liv og lagnad at ho gjev seg til å fortolke sine eigne personar og forklare kven av dei vi skal heie på og kvifor: Litt bør trass alt overlatast til oss som skal lese! Men når vi får både spenning, romantikk og historiekunnskapar på kjøpet, får ein heller bere over med slike overtramp.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober