Hopp til innhold

Hvermann

Den amerikanske forfatteren Philip Roth hadde nettopp mistet tre nære venner, da han bestemte seg for å skrive boken ”Hvermann”, som den heter på norsk. Dette er kortfattet, men dyster lesning.

Den amerikanske forfatteren Philip Roth.
Foto: DOUGLAS HEALEY / AP

Faktisk er fraværet av humor, mangelen på rom for leserens lattersnøft, det som klarest skiller denne boken fra de fleste Roth-utgivelser og; sterkere enn det uvanlige og særamerikanske novella-formatet, et sted i landet mellom roman og novelle.

Ikke slik å forstå at munter slapstick er et varemerke for denne amerikansk-jødiske forfatteren. Tvert om; den tragikomiske lattersprøyta, ”Portnoy´s Complaint”, gjennombruddsromanen fra 1969, er heller et unntak i så måte. Roth har heller oppsøkt alvoret, det store og det mer håndterlige. Som oftest, allikevel, med biter av den umiskjennelig jødiske humoren.

Philip Roth: Hvermann, Aschehoug 2008

Philip Roth: 'Hvermann'. Oversatt av Tone Formo. Aschehoug 2008

Foto: MortenM

Døden i livet

"Hvermann" handler rett og slett om døden – akkurat som det klassiske 1500-tallsstykket Roth har lånt tittelen fra; det helt konkrete, uomgjengelige endelikt som mennesker flest bruker et liv på å skyve foran seg. Helt til det en dag er over – mens de andre må gå videre. Så lenge dét varer.

De som i begynnelsen av ”Hvermann” står igjen rundt graven på en sliten jødisk gravlund ikke langt fra New York må også gå videre med minnene om vår hovedperson, og det livet han levde som vellykket, nesten berømt, reklamemann, skjørtejeger, gift med tre kvinner og far til tre barn: To sønner som bare har forakt til overs for sin far og en datter som elsket ham.

Slik blir Roths fortelling om vår mann beretningen om hans møter med døden underveis – fra gutten som døde i nabosenga på sykehuset, via foreldrenes og et økende antall venners frafall - til sykehusopphold og operasjoner. Vi lærer talentene og gledene hans å kjenne, svikene hans, forsøkene på å begrunne eller forsvare dem. Helt til han en dag, ikke lenge før bokens slutt, står på den samme gravlunden og får graveren til å fortelle detaljert hvordan en grav skal graves. «Nyttig lærdom for en gammel mann», sier han, takker oppriktig og går.

Fryktløs

Roth begynte på denne boken etter at han mistet flere venner til det uomgjengelige. Roth har ikke ofte gitt assosiasjoner i retning rock´n roll, men denne utgivelsen har fått meg til å plukke fram Lou Reeds utgivelse fra 1992, «Magic and Loss», også den utløst av lignende hendelser, dyster og sorgtung.

Jeg har allerede antydet at ”Hvermann” er en atypisk Roth-utgivelse. På ett viktig område er den allikevel gjenkjennelig i aller beste forstand – i forfatterens totalt fryktløse ønske om å forstå hva som gjemmer seg bak fenomenet – i dette tilfellet døden selv.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober