Bevegelse er et stikkord for Marta Hukes tredje diktsamling. Bevegelse og stillstand. Kan fjell være i bevegelse? Kan mennesker ha stoppet opp? Hva om menneskene iscenesetter sin egen bevegelse, som i barnelek?
Natur, kropp, språk
Marte Huke: Ta i mot. Tiden 2008.
"Ta i mot" begynner med en beskrivelse av lek. Velkjente regler og sangleker er vevd sammen med skog, stein, mose. Senere kommer geologien inn, grunnfjellet og jordens opprinnelse. Hele tiden blander Marte Huke fortellinger fra vidt forskjellige områder i livet. Det gir spennende bilder og assosiasjoner. Her snakkes det for eksempel om fjell. Eller?
"Vi krøkte fingre ved undersiden, førte vensktre hånd inn, trakk
hendene vekk Vi smurte og gned glatte fingre og dyttet hender
hardt smurt inn, begge sine hender, vridende
og vrikkense innover Vi festet grepet De fleste gneiser har engang
Begynte sakte å dra seg der de ble "knadd", ble utsatt for
jordskjelv-lignende bevegelser i forbindelse med våre fingre, fulgte
på innover Sakte og med fingrene Det kom i kor fra våre hender,
nedslitingen av fjellkjeden Gneiser kan være grå men de er ikke
kjedelige, de gjenspeiler hva en fjellkjede kan" (s31)
Lag på lag
De erotiske assosiasjonene er tydelige. Disse sammenblandingene, som også beskriver andre områder i livet enn geologi og sex, stimulerer til en større åpenhet om forestillinger vi tar for gitt. Å lese samlingen i ett er et pluss, diktene spiller tydelig opp til hverandre, temaene utvikles underveis og blir utdypet gjennom stadig nye innfallsvinkler.
Marte Huke fletter sammen tekstbrokker fra nettsteder og oppslagsbøker, hun gjengir samtaler overhørt på toget eller en replikk fra National History Museum i London: "Look! They've killed all the birds!"
Fylkeskunstner
Her er mye humor, men også mørkere partier. Huke er en dikter som begjærlig tar i bruk sine omgivelser og sin samtid. I tillegg til to tidligere dikstamlinger, har hun arbeidet med diverse prosjekter for å få litteraturen ut til folk - det være seg gjennom opplesninger, tidsskrifter eller performance. Dette året er hun engasjert som fylkeskunstner i Sør-Trøndelag.
Ikke alle diktene i "Ta i mot" er like skjellsettende. Det sier seg nesten selv, når formen er en collage med tekstbiter fra ymse hold. Dessuten er det lett å bli patosfylt når det er snakk om "trilobitter", "millioner av år" og "urgammel hukommelse".
Jeg tar i mot boken som en bruksgjenstand. Den får Marte Huke til å stå frem som en generøs, lekende og levende forfatter.
