La meg aller først fremheve Merete Alfsen, som har oversatt Ali Smiths bøker til norsk. Det er nemlig en stor utfordring; Ali Smith utnytter språkets muligheter til fulle; hun elsker ord med dobbel bunn eller flere betydninger. Som tittelen "like" - den samme på engelsk som på norsk. Det kan bety å like (boken handler da også om besettende kjærlighet), det kan bety likhet (her er to unge kvinner som kanskje er tvillingsjeler) eller det kan bety i likhet med, eller "som", som vi kanskje helst vil si på norsk - og det å sammenligne er et gjennomgående tema i boken. Alfsen tar de språklige utfordringene på strak arm, finner nye norske ord der det er nødvendig, men beholder hele tiden tvetydigheten og språkleken som er med på å gjøre "like" til en stor roman.
Brennende kjærlighet
Det handler om Amy og Ash. Om brennende kjærlighet som blir fortvilet, destruktiv.
"Amy står ytterst på perrongen og ser ned på skinnene. De er rene og sølvblanke; det må være hjulene på hurtigtogene som suser forbi som holder dem så blanke. (...) Hun står helt ytterst med føttene så langt utfor kanten som mulig. Hun gynger på hælene; hun tester seg selv. Men nå stirrer folk på henne, og for Kates skyld, i tilfelle noen skulle kjenne henne igjen, later hun som om hun kikker over kanten etter noe hun har mistet. Nei, hun får ikke øye på det. Der, kanskje? Nei. Ja, ja, vekk er det. Hun trekker seg unna, resignert, og går ut av stasjonen under den gamle viktorianske klokken som henger over de automatiske dørene i vestibylen. Så mye klokken er blitt. Hun må ikke komme for sent til Kate. Nå må det være slutt med dette her." (s.11)
Ulike synsvinkler
I første del av boken får vi historien om Amy og Kate. De bor i en campingvogn i Skottland, flytter fra sted til sted ettersom Amy får nye jobber. Kate er åtte og vet ingenting om sin far. Det får heller ikke leserne vite. Vi får i tillegg mistanke om at ikke Amy er moren heller. Amy har mistet evnen til å lese, men vi skjønner at hun kommer fra en svært belest overklassefamilie i Sør-England. Hva har skjedd? Hvorfor er hun så opptatt av branner, av Vesuv, av aske?
Del to er en jeg-fortelling, fortalt av den unge kvinnen Ash. Hun er vokst opp i Nord-Skottland, og møtte Amy en sommer da hun var på ferie med sine rike foreldre i nabohuset. Nå skriver Ash dagbok, der vi får vite mye om Amy og hennes fortid, men der vel så mye forblir liggende i mørke. Dette er en fortelling om forbudte følelser, om desperate drømmer og ugjengjeldt kjærlighet.
Sterk og utfordrende
"like" er altså ingen tradisjonell roman, der brikkene faller på plass til slutt. Det er en sterk historie om savn, kjærlighetssult, om besettelse og avvisning. Teksten vakler mellom raseri og poesi, mellom latter og fortvilelse. Jeg synes skriften kan bli vel mystisk i blant, og tenker at Ali Smith har vel stor tiltro til at leserne selv finner forbindelseslinjene. Likevel: Dette er en utfordrende og bevegende historie om det å overleve. "like" er en sterk start på et forfatterskap som bare er blitt bedre.