Gerhard Stoltz er billedkunstner og forfatter. I den lille boken "Og alt det der" får han bruk for begge sine kunstneriske talenter. Illustrasjoner og tekst løfter hverandre i en særdeles sjarmerende fabel om meningen med livet.
Neshornet Gunnar bor på de store slettene og har det i grunnen ganske bra, som neshorn skal. Men en dag blir han ettertenksom. Hva er egentlig meningen med livet? Hva er meningen med å være et neshorn? Gunnar begir seg i vei inn til byen, for menneskene må vel vite hva meningen med det hele er.
Rølp
I byen møter han først en flodhest, som er politimann. Så møter han tre kunstnere; dikter Henrik, maler Edvard og komponist Edvard, og ingen som er en smule bevandret i norsk kulturhistorie vil ha vanskeligheter med å kjenne igjen Ibsen, Munch og Grieg. Sammen med sine nye venner tar Gunnar noen øl - det unge neshornet - og det ender med at de alle blir bragt inn til politistasjonen, anklaget for å ha forstyrret ro og orden ved å hoppe opp og ned på taket av en pølsekiosk (!)
Dannelsesroman
"Og alt det der" kan betraktes som en original variant av den gode, gamle dannelseshistorien. En ung mann, i dette tilfelle et ikke helt voksent neshorn, reiser ut i den store verden og kommer tilbake litt klokere. Dette er jo en høyst urealistisk og til tider surrealistisk fortelling, som er svært humørfylt og underholdende. Med sitt friske blikk gir Gerhard Stoltz nytt innhold til oppleste og vedtatte sannheter. Det blir som når Jonathan Safran Foer lar sin ukrainske hovedperson radbrekke det amerikanske språket i romanen "Alt blir klart og betydelig". Ved å vri på språklige klisjéer og munnhell gir han ordene tilbake deres egentlige innhold.
Opplysningsfilosofi
Jeg får ellers assosiasjoner til de franske opplysningsfilosofene, ikke minst Voltaire, som i "Candide" (1759) skriver om den troskyldige unge mannen som reiser ut i verden og utsettes for de verste pinsler og overgrep før han klok av skade vender hjem for å dyrke sin egen hage.
Hvert kapittel innledes av noen få uthevede setninger som beskriver hva vi vil få vite i teksten som følger, f. eks. "Tredje kapittel - der vi lærer at ikke alle i forstedene liker neshorn, at tanker om døden plutselig kan dukke opp midt i en ellers hyggelig konversasjon, og at urtete smaker godt, men at den ikke løser noen problemer".
Gerhard Stoltz leker seg med språket, med karakteriseringer av de ulike typene. Advokaten som hjelper de glade drukkenbolter ut av fengselet er for eksempel en krokodille. Krokodiller har i følge neshornet alltid skumle baktanker. Og ganske riktig: Krokodillen tar Gunnar med til en venn som er taxidermist, altså en som utstopper dyr, og han vil gjerne erstatte det loslitte neshornet på museet med et nytt, ungt eksemplar - nemlig Gunnar.
Presise illustrasjoner
Som billedkunstner er Gerhard Stoltz kjent for sine abstrakte arbeider, der streker og flater utgjør sinnrike mønstre. I denne boken har han noen svært velplasserte strektegninger som illustrerer fortellingen. De er utført med stor humor. For eksempel gir han en illustrasjon av de enorme skogene Gunnar traverserer for å komme til byen. Da har forfatteren for sikkerhets skyld skrevet UTSNITT i parentes under bildet - så er vi i alle fall sikker på dét.
"Og alt det der" er en søt liten bok. Om den går inn i en velkjent tradisjon og tar for seg et noe forterpet tema, er det blitt en særdeles original fortelling, ikke minst takket være de velfunderte og overaskende bildene. Boken er upretensiøs og kan leses på mange plan. En fin liten filosofisk pustepause i bokhøsten.