Hopp til innhold

Rampejenta

Besettende kjærlighet og innsiktsfull samtidshistorie. Den peruanske forfatteren Mario Vargas Llosa har skrevet en følelsesladet roman.

Den peruanske forfatteren Mario Vargas Llosa. Foto: LLuis Gene/AFP/Scanpix

Mario Vargas Llosas nye roman er en besatt manns lidenskapelige kjærlighetshistorie

Foto: LLUIS GENE / AFP

"Rampejenta" er en fortelling om besettende lidenskap. Det er også en fortelling om vår nære historie. Og det er en roman som postulerer at det er forskjell på folk. Kommer du fra en trygg borgerlig bakgrunn, trenger du ikke store ambisjoner i livet. Er du derimot oppvokst i ekstrem fattigdom, kan din higen etter penger og trygghet bli egoistisk og stygg. Miljøet vi fødes inn i er avgjørende for hvem vi blir, skjønner Ricardo, som forteller historien om Rampejenta.

Mario Vargas Llosa: Ramejenta. Gyldendal 2007

Mario Vargas Llosa: 'Rampejenta'. Oversatt av Kari Risvik. Gyldendal 2007.

Foto: Gyldendal

Farlig flørt

Handlingen starter i Lima på 1950-tallet, i den velstående bydelen Miraflores, der Ricardo vokser opp. Som ung tenåring forelsker han seg i den mystiske chilenerjenta Lily. Plutselig dukker hun opp, mer vågal og sensuell enn de andre rike pikene, men en dag blir hun avslørt som svindler. Hun er borte like raskt som hun kom, men vår mann skal aldri glemme henne. Livet gjennom beholder han sin besettende forelskelse. Lily manifesterer seg med ujevne mellomrom, som fransk overklassefrue, som engelsk lady, men aller først som geriljakriger på vei til Cuba:

"- Er du fremdeles like flink til å herme det syngende tonefallet til chilenerne? spurte jeg og kysset hånden hennes. - Kom ikke og si at du ikke skjønner hva jeg snakker om. Husker du heller ikke at jeg tre ganger spurte om vi skulle være sammen, og at du hver gang ga meg kurven?

- Ricardo, Ricardito, Richard Somocurcio! utbrøt hun muntert, og denne gangen merket jeg at hun klemte hånden min. - Småen! Den prydelige guttungen som så ut som han hadde gått til alters kvelden før! Ha-ha! Det var deg!" (s.29)

Samtidshistorie

Ricardo har bosatt seg i Paris, der han arbeider som oversetter for Unesco. Bare å være i den franske hovedstaden er nok for ham. Men ikke for Lily. Hun skifter identitet og nasjonalitet på stadig jakt etter rikere menn. Men gjør de henne lykkelig?

Ved siden av den frustrerende kjærlighetshistorien (Lily forsvinner gang på gang) risser Mario Vargas Llosa trekk i samtidshistorien. Både peruansk politikk - Vargas Llosa var jo selv kandidat til presidentvalget i Peru i 1990, og har god greie på det han skriver om - 60-tallet i Paris og 70-tallet i London blir fargerikt beskrevet, ikke bare som kulisser, men som fullintegrerte elementer i fortellingen. Forfatteren gir oss også noen fantastisk fine små historier om vennskap, som inkulderer peruanske revolusjonære, en ensom, engelsk enke og en stum adoptivsønn. Dette er historier som løfter, og som blir en motvekt til Rampejentas selvrealisering.

Svulstig

For meg ble boken nesten i lengste laget. Den er tettpakket med informasjon og de stadige svikene til Rampejenta blir etterhvert rutine. Forfatteren har dessuten en hang til det søtladne; slutten av romanen kommer absolutt ikke som noen overraskelse.

Det forhindrer meg ikke fra å si at Mario Vargas Llosa er en strålende forfatter. En forfatter som lar det skinne gjennom at når alt kommer til alt, er det følelsene vi bygger våre liv på.

Romanen er oversatt fra spansk av Kari og Kjell Risvik.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober