"Megrez" er en sterk bok om seksualitet og galskap, som dessverre har fått en misvisende tittel.
Ordet megrez gir meg assosiasjoner til Midtøsten, til noe arabisk. Omslagsbildet på romanen viser en ung, mørkhåret jente. Og et stjernebilde - Karlsvognen, eller Store Bjørn, som den også kalles. Og det er her ordet megrez kommer inn. Det er navnet på den svakeste av stjernene, den av vognhjørnene som står nærmest "hanken" eller håndtaket. Stjernen går igjen i et eventyr som hovedpersonen er blitt fortalt som liten. Det har sterk symbolsk betydning - det handler om umulig kjærlighet mellom to som aldri kan få hverandre - men blir for utydelig, for perifert til å gi romanen en meningsbærende tittel. Er nå mitt syn.
Ingri Lønnebotn: 'Megrez' Vigmostad & Bjørke 2007
Godt grep
Ingri Lønnebotn er forfatter og dramatiker. Dramatikersiden av seg har hun utnyttet til fulle i sin nye bok, som inneholder mange små, dramatiske situasjoner. Det handler om performanceartisten Doris. Scenene med sneglene er dirrende ubehagelige, men så dreier det seg også om å ha full kontroll. Tone, som er kvinnen bak artist-navnet Doris, må kontrollere angsten, kontrollere seksualiteten, ellers går hun til grunne. Samtidig må hun bli sett. Dette spillet beskriver Ingri Lønnebotn nådeløst og direkte.
"Vinbergsneglene var på startstreken, og hun var Doris, klar for eksponering. Hun lå i utgangsstilling; de to sneglene var plassert ved krittstreken som utgjorde sirkelens bue. Gjentatte øvelser hjemme på kjøkkengulvet hadde omsider gjort henne klar for en ny variant av "Ti-på-fire". Dette var et øyeblikk hun hadde sett fram til, en fullstendig timet forestilling. De små krypene skulle få komme så nær, så nær.
Doris lukket øynene og tillot seg et fornøyd sukk før publikum inntok salen. Alt var som det skulle, og snart ville de første utbruddene komme. Hun registrerte fottrinnene over gulvet og en kvinne som utbrøt Herregud! Like etter fulgte et mer maskulint Jøss! Menn og kvinner lignet hverandre til forveksling. " (s. 127)
Sanselighet
"Megrez" er fortellingen om Tone, om hennes oppvekst i byen med en mor som hører stemmer og stadig oftere må legges inn for behandling. Da reiser Tone til slektsgården i havgapet, der alt er likt hver sommer, og der utforskingen av egen seksualitet er et gjennomgående tema. Ingri Lønnebotn skriver direkte, men ikke spekulativt. Tones verden er sanselig, enten det gjelder allergi overfor revebjeller, redsel for kuflokken, eller kileseanser i naken tosomhet med tremenningen.
"Megrez" er først og fremst historien om et barn som vil bli sett og rørt, og som selv vil føle sterkt. Historien blir også en slektskrønike, for det ligger mange hemmeligheter skjult i mors familie.
I romanen springer Lønnebotn elegant mellom fortid og nåtid, og beskrivelsene fra fortiden utvider bildet av den voksne kvinnnen. Boken er best før alle tråder skal knyttes sammen, når det fremdeles ligger noe og dirrer uten at det kommer opp i dagen.
