Svart jente/hvit pike

Hvor velment er det å være velmenende. Eller; har du krav på menneskers sympati og respekt – hvis du bare er velmenende nok og handler deretter? Dette er et av de spørsmålene som reises av Genna Meade, jeg-forteller og den ene av to hovedpersoner i denne romanen. To unge kvinner har sin første dag som collegestudenter ved det velrenommerte, og fremfor alt liberale, Schuyler college for kvinner, en tidlig høstdag i 1974. Presidens Nixon gikk av denne sommeren, og Vietnam-krigen er historie.

Genna, altså, og Minette Swift. Den ene hvit, den andre svart. Begge med lange familiære tentakler tilbake i amerikansk slaverihistorie, men hver på ulike vis. Genna gjennom Mead-familiens ærerike historie som slaverimotstandere og aktivister, folk som virkelig gjorde noe med saken. Minette gjennom sin svarte slekt fra staten Washington, med en predikantfar som gjør sterkt inntrykk – også på Genna den ene gangen hun ser ham.

Uvelkommen hjelper

Egentlig skulle man tro at disse to jentene kunne finne en felles grunn å stå på når de etter hvert skal dele rom, ikke minst med et så eiegodt menneske som Genna, som ikke vil annet enn å være den svarte jentas hjelp, støtte og venninne - uten å finne noen klangbunn i den andre. Minette ønsker ikke noe vennskap, verken Gennas eller fra de andre jentene. Den svarte jenta viser seg å være avvisende, atal og sær, for ikke å si usympatisk. Ikke er hun pen heller, midt i all tilsynelatende selvtilstrekkelighet og kullsviertro på at Jesus elsker oss uansett.

Verre blir det når de første rasistiske angrepene på Minette kommer. Hva er det som skjer under den liberale campusens eiketrær? Riktignok blir det tidlig i boka klart hvor det hele bærer. Så, når tragedien topper seg er leseren forberedt.

Samtidig trår en annen handlingsstrøm fram. Gennas far Max, er en kjent advokat og venstreaktivist fra 60- og 70-tallets kamper med myndighetene, en mann som alltid har hatt tid til revolusjonen, men lite til sine barn, bortsett fra velformulerte proklamasjoner og erklæringer. I Gennas fortelling framstår denne mannen som innbegrepet på den hjelpeløse venstreliberaleren som i mangel av egen lidelse å vise til og tilhørende dårlig samvittighet, havner i ytterligheter og vold for å demonstrere nettopp sin dypt velmente solidaritet. Men vil de lidende ha den?

Gjennkjennelse

Joyce Carol Oates er en fantastisk, svært amerikansk (i ordets beste forstand) og inspirert forteller med en evne til å formidle de små, men avgjørende observasjonene på en måte som leseren uten videre gjenkjenner som sine egne. ”Svart jente/hvit pike” er en svært god roman.