Hopp til innhold

Edward Nansen

Robert Reed Flatjord har både forteljetalent og blikk for det komiske så vel som det rørande, og han geleidar lesaren på myndig vis gjennom historia om Edward Nansen.

Debutanten Robert Reed Flatjord. Foto: Paul Bernhard

Robert Reed Flatjord er ein debutant som det er all grunn til å vente seg meir av framover.

Foto: Paul Bernhard

For å seie det med ein gong: Robert Reed Flatjord er ein ambisiøs debutant, som skriv på ein måte ikkje så veldig mange norske samtidsforfattarar gjer. Kva slags måte det er, og korleis han lukkast med dette må eg gå ein omveg for å svare på.

Hovudpersonen er nemleg ein mannleg outsider, og han kjem frå ein familie som ikkje fungerer så veldig bra. Slike menn som kjenner seg utanfor i familiar der dei strevar med samhaldet, er svært hyppig brukte figurar i norsk samtidslitteratur. Ein kan kanskje seie at dette er den aller vanlegaste grunnsituasjonen i den nye litteraturen.  

Robert Reed Flatjord: Edward Nansen. Damm 2007

Robert Reed Flatjord: Edward Nansen. Damm 2007

Foto: Damm forlag

Burlesk

Men Reed Flatjord bruker stoffet på ein måte som gjer at det ikkje kjennest som ein unødvendig reprise på noko andre har skrive. Historia om Edward Nansen som tek ei omvendt klassereise frå direktørbustaden til campingvogna er fortalt i ein tone som grensar mot det burleske og med ein stor sans for omvegar via gode historier. Edward Nansen sjølv er den ”rare broren” som til tider er innlagt ein stad der dei bruker mykje tid på å lage potettrykk.

”Jeg kom hjem for to uker siden. Jeg har kjøpt potteplanter, vannet dem og tittet mye på fjernsyn. Det er krig i verden, på forskjellige steder, men det som opptar meg mest, er at jeg må ha nye joggesko. Om seks uker skal jeg dra ut til campingplassen for å møte sønnen min, Kristoffer. Jeg har bare sett ham én gang og det er over ti år siden. Jeg er ganske nervøs og har problemer med å finne komfortable joggesko.” (s. 9)

Ømskinna

Historia om Edward Nansen er halden i ein lett tone, sjølv om hendingane til dels er temmeleg kriseprega. Far skyt ei tenestejente i rein forvirring, deler av familien går på nokså nifse piller, kompisen Kenneth driv kosmetisk kirurgi på ein klinikk som mest av alt minner om teikneserien ”Riskhospitalet”, nevø David må kapre ein buss for å kome velberga frå noko som starta som eit hyggeleg vaffelselskap, og Edward sjølv har i periodar usunt mykje kontakt med oldefar og andre døde slektningar. Dermed må han inn og lage potettrykk heller enn å vere god far for sonen sin.

Edward er til tider den enkle, vise som ser gjennom fjaset og skjønar kva som er viktig her i livet. Men også den rolla er teke langt ut: Han er så ømskinna at sjølv det å slå ut bønder i sjakk verkar for brutalt.

Forteljetalent

Reed Flatjord har både forteljetalent og blikk for det komiske så vel som det rørande, og han geleidar lesaren på myndig vis gjennom historia om Edward. Om ein skal pirke på noko, må det vere at romanen verkar litt for lang, og at humoren til tider går over i blødmer, noko som ikkje kler forteljinga så godt. Dette må likevel ikkje skygge for at vi her har ein debutant som det er all grunn til å vente seg meir av framover.

 

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober