"Etter attentatet" er en gruoppvekkende bok. Men det er også en roman som forsøker å gi en bakgrunn for hvorfor unge palestinske menn - og kvinner - velger å ende sine liv i selvmordsaksjoner i Israel. Det er vanskelig å forbli uberørt av romanen.
Personlig oppgjør
Amin Jaafari er kirurg. Han bor i Tel Aviv, har israelsk statsborgerskap, men er araber og muslim. Han har forlatt hjembyen og familien for å bli en som redder liv. En dag blir hans eget liv snudd på hodet. Etter en lang arbeidsdag på sykehuset, der han har jobbet i ett for å redde ofrene for nok en selvmordsaksjon, blir han kalt tilbake på jobb. Ikke for å operere, men for å identifisere den antatte selvmordsbomberen.
Og med dette starter en jakt for å forstå. Her bringer forfatteren inn en svært menneskelig dimensjon: Amin vil ikke først og fremst finne ut hvorfor noen velger å dra med seg så mange uskyldige i døden. Han er mer opptatt av hvordan et menneske han trodde han kjente ut og inn, kunne utføre en slik handling uten at han selv fikk noen mistanker om politisk engasjement.
Thriller
Historien blir som en thriller. Vil Amin få noen svar? Handlingen raser fremover i raskt tempo. Samtidig kastes leseren frem og tilbake i diskusjoner om hva som er det rette, uansett omstendigheter: Å redde liv eller å ta liv.
Amin selv har skaffet seg et godt liv og er selve symbolet på vellykket integrering i Israel. Han har en høyt ansett jobb, luksusbolig og en kone han elsker over alt i verden. Men har hans private suksess gjort ham blind for de arabiske brødrenes lidelse? Underveis i fortellingen blir han konfrontert med sin egen selvgodhet - og selvopptatthet. Hans personlige etterretning blir puslete og stygg i forhold til et helt folks håpløshet.
Nedverdigelse
Også den egyptiske forfatteren Alaa al-Aswany (hans bestselger-roman "Yacoubian-bygningen" kom på norsk i vår) skildrer en selvmordsaktivists bakgrunnshistorie. Også den forteller om drømmer og muligheter som er lagt i grus, men det utløsende for valget om å dra andre med seg i en spektakulær avslutning på livet, er den menneskelige fornedrelsen. I "Etter attentatet" sier en av de mest innbitte aktivistene: "Livet har lært meg at man kan leve av luft og kjærlighet, at man kan leve av smuler og løfter, men man overlever aldri helt nedverdigelser. Og det er alt jeg har opplevd siden jeg ble født. Hver morgen. Hver kveld. Det er den eneste jeg har opplevd her i livet."
Yasmina Khadra er et psevdonym for den algirske forfatteren Mohamed Moulessehoul. Han har lang fartstid i den algirske hæren, og har skrevet bøker siden han var tenåring. Nå er han forfatter på heltid, og er opptatt av å skildre hverdagen til samtidens muslimer, om de nå måtte bo i Israel, Afghanistan, Algerie eller Irak. Bøkene hans er oversatt til flere språk.
Sympati med terrorister
I "Etter attentatet" viser han levende mennesker på begge sider av konflikten. Han er ikke fordømmende, men hans sympati med de steinkastende guttungene som kjemper mot uovervinnelige panservogner er tydelig. Palestinernes historie gjennom mange tiår løftes frem, og det er en historie som er vond, men viktig å ta inn over seg.
Språklig sett er dette en svært medrivende tekst. Khadra skriver direkte, med et stort engasjement. Innimellom lar han språket blomstre - der det passer seg, må vite - som i skildringer av døgnets rytme. Der heter det for eksempel at: "Kvelden kaster jakken, og varsler om en feberhet natt." (s. 57) eller "Ute er natten på reisefot." (s.70), eller "Om morgenen, da natten bretter opp skjørtekanten ved dagslysets første berøringer, står jeg opp." (s. 206).
Uvanlig mange trykkfeil
Boken er solid oversatt fra fransk av Ellen Huse Foucher. Men det er dessverre uvanlig mange trykkfeil i boken. Det dreier seg om mangel av punktum i slutten av setninger, mangel av stor bokstav i begynnelsen av setninger, eller feil av typen "...jeg ser budskapet hans helt klar..." (s.198) eller "Han bar over med min ubehøvlede bemerkninger..." (s. 85). Dette er slurv som forlaget, og ikke oversetteren, må ta ansvaret for.
Filmrettighetene til "Etter attentatet" er kjøpt opp av et amerikansk selskap. Om filmen vil bli like sterk som boken, vil tiden vise.
