Hopp til innhold

Etter attentatet

Yasmina Khadras roman om selvmordsbombere i Israel er brenn-aktuell, og den vil nok røske leserne i sjelen.

Den algirske forfatteren Yasmina Khadra, alias Mohammed Moulessehoul
Foto: KATJA LENZ / AFP

"Etter attentatet" er en gruoppvekkende bok. Men det er også en roman som forsøker å gi en bakgrunn for hvorfor unge palestinske menn - og kvinner - velger å ende sine liv i selvmordsaksjoner i Israel. Det er vanskelig å forbli uberørt av romanen.

Personlig oppgjør

Amin Jaafari er kirurg. Han bor i Tel Aviv, har israelsk statsborgerskap, men er araber og muslim. Han har forlatt hjembyen og familien for å bli en som redder liv. En dag blir hans eget liv snudd på hodet. Etter en lang arbeidsdag på sykehuset, der han har jobbet i ett for å redde ofrene for nok en selvmordsaksjon, blir han kalt tilbake på jobb. Ikke for å operere, men for å identifisere den antatte selvmordsbomberen.

Etter attentatet, av Yasmina Khadra
Foto: Gyldendal

Og med dette starter en jakt for å forstå. Her bringer forfatteren inn en svært menneskelig dimensjon: Amin vil ikke først og fremst finne ut hvorfor noen velger å dra med seg så mange uskyldige i døden. Han er mer opptatt av hvordan et menneske han trodde han kjente ut og inn, kunne utføre en slik handling uten at han selv fikk noen mistanker om politisk engasjement.

Thriller

Historien blir som en thriller. Vil Amin få noen svar? Handlingen raser fremover i raskt tempo. Samtidig kastes leseren frem og tilbake i diskusjoner om hva som er det rette, uansett omstendigheter: Å redde liv eller å ta liv.

Amin selv har skaffet seg et godt liv og er selve symbolet på vellykket integrering i Israel. Han har en høyt ansett jobb, luksusbolig og en kone han elsker over alt i verden. Men har hans private suksess gjort ham blind for de arabiske brødrenes lidelse? Underveis i fortellingen blir han konfrontert med sin egen selvgodhet - og selvopptatthet. Hans personlige etterretning blir puslete og stygg i forhold til et helt folks håpløshet.

Nedverdigelse

Også den egyptiske forfatteren Alaa al-Aswany (hans bestselger-roman "Yacoubian-bygningen" kom på norsk i vår) skildrer en selvmordsaktivists bakgrunnshistorie. Også den forteller om drømmer og muligheter som er lagt i grus, men det utløsende for valget om å dra andre med seg i en spektakulær avslutning på livet, er den menneskelige fornedrelsen. I "Etter attentatet" sier en av de mest innbitte aktivistene: "Livet har lært meg at man kan leve av luft og kjærlighet, at man kan leve av smuler og løfter, men man overlever aldri helt nedverdigelser. Og det er alt jeg har opplevd siden jeg ble født. Hver morgen. Hver kveld. Det er den eneste jeg har opplevd her i livet."

Yasmina Khadra er et psevdonym for den algirske forfatteren Mohamed Moulessehoul. Han har lang fartstid i den algirske hæren, og har skrevet bøker siden han var tenåring. Nå er han forfatter på heltid, og er opptatt av å skildre hverdagen til samtidens muslimer, om de nå måtte bo i Israel, Afghanistan, Algerie eller Irak. Bøkene hans er oversatt til flere språk.

Sympati med terrorister

I "Etter attentatet" viser han levende mennesker på begge sider av konflikten. Han er ikke fordømmende, men hans sympati med de steinkastende guttungene som kjemper mot uovervinnelige panservogner er tydelig. Palestinernes historie gjennom mange tiår løftes frem, og det er en historie som er vond, men viktig å ta inn over seg.

Språklig sett er dette en svært medrivende tekst. Khadra skriver direkte, med et stort engasjement. Innimellom lar han språket blomstre - der det passer seg, må vite - som i skildringer av døgnets rytme. Der heter det for eksempel at: "Kvelden kaster jakken, og varsler om en feberhet natt." (s. 57) eller "Ute er natten på reisefot." (s.70), eller "Om morgenen, da natten bretter opp skjørtekanten ved dagslysets første berøringer, står jeg opp." (s. 206).

Uvanlig mange trykkfeil

Boken er solid oversatt fra fransk av Ellen Huse Foucher. Men det er dessverre uvanlig mange trykkfeil i boken. Det dreier seg om mangel av punktum i slutten av setninger, mangel av stor bokstav i begynnelsen av setninger, eller feil av typen "...jeg ser budskapet hans helt klar..." (s.198) eller "Han bar over med min ubehøvlede bemerkninger..." (s. 85). Dette er slurv som forlaget, og ikke oversetteren, må ta ansvaret for.

Filmrettighetene til "Etter attentatet" er kjøpt opp av et amerikansk selskap. Om filmen vil bli like sterk som boken, vil tiden vise.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober