En biografi i Astrid Lindgrens ånd

Det er en mørkere og mer kompleks barnebokforfatter som vokser frem fra danske Jens Andersens fortelling enn den Astrid Lindgren vi har sett tidligere. Vel vokste Astrid opp i en lykkelig søskenflokk i Småland, en oppvekst som pipler frem i så mange av bøkene hennes.

Men det som kanskje først og fremst gjorde henne til forfatteren som alltid tok barnets parti, var at hun ble gravid som nittenåring, fødte en sønn alene i København, dit hun hadde flyktet fra den smålandske sladder, og måtte la ham være igjen i en forsterfamilie i tre år før hun hadde mulighet til å hente ham til seg.

Sorgen og savnet av gutten preget henne hele livet, mener Jens Andersen, som skriver frem en Astrid der tungsinn, motløshet og tvil var faste følgesvenner like så vel som humor, energi og pågangsmot.

Også den norske kritikeren og barnebokforskeren Guri Fjeldberg holdt frem denne hendelsen som en sterk inspirasjonskilde for forfatterskapet i sin fine biografi for ungdom som kom for fire år siden.

Les også: Guri Fjeldbergs Astrid-Lindgren-biografi

Tonnevis med brev

Biografien innledes og avsluttes med fortellingen om de tusenvis av brev Lindgren mottok gjennom hele sin karriere. Brevene gir en pekepinn om hvor viktig hun var i lesernes liv samtidig som de vitner om hennes sterke sosiale tankegang; Astrid Lindgren besvarte de fleste og sendte store pengebeløp til dusinvis av trengende.

Det er et nydelig portrett Jens Andersen har laget.

Han skildrer sitt objekt med tydelig sympati, men går ikke av veien for å viderebringe den kritikken Astrid Lindgren møtte, det være seg fra refuserte barnebokforfattere som mente forlagsredaktør og forfatter Lindgren hadde for mye makt, eller politikere som feide henne vekk som vel naiv i sin nostalgiske ros av barndommens grønne enger, da hun kastet seg inn i kampen som miljøaktivist mot slutten av livet.

Makt hadde hun, og teft for markedsføring. Men først og fremst var hun et hardt arbeidende menneske med et brennende sosialt engasjement, en forfatter som gjennom sine fortellinger ga latter, trøst og forhåpning til barn som kunne trenge en utstrakt hånd.

Tilgjengelig

Jens Andersen bidrar ikke med nye litterære analyser. Han knytter gjerne bøkenes tematikk til hendelser i Astrid Lindgrens eget liv (uten å bli dogmatisk) og formidler dermed også et interessant blikk på 1900-tallet i Norden generelt, med 30-årenes syn på barneoppdragelse, en kvinnerolle i endring, teknologiens inntog i landbruket og ikke minst 70-tallets krav til politisk barnelitteratur.

Lindgrens vidd - og bekymringer - belyses gennom utstrakt bruk av sitater fra dagbøker, brev, avisintervjuer og taler. Fotomaterialet i boken er både tidstypisk og humoristisk.

«Denne dag, et liv» - et sitat som forøvrig fulgte Astrid Lindgren livet gjennom, som en påminnelse om at du må bruke dagen, for den kan alltid være din siste - er en biografi helt i Astrid Lindgrens ånd; raus, varm, innsiktsfull og kjærlig.

• Se også: Intervju fra Brenner & Bøkene med forfatter Jens Andersen om arbeidet med biografien «Denne dag, et liv».