Den 28. november er det 20 år siden Norge for andre gang sa nei til EU-medlemskap. I jubileumsboken «Folket sa nei», skriver Dag Seierstad om den hektiske debatten de siste ukene før folkeavstemningen.
– Ikke bare nostalgi
– Da jeg begynte å lese skildringer av hvordan det foregikk, ble jeg voldsomt imponert over hvor omfattende Nei til EUs arbeid var. Jeg kom over oppslag fra Østfold, hvor det var møter med toppfolk i EU-debatten hver eneste kveld hele november måned. Sånn var det over hele landet, sier Dag Seierstad.
- Hør:
Seierstad skriver blant annet om da Gro Harlem Brundtland innkalte de nordiske statsministrene til å feire det svenske ja i Tromsø, 13 dager før nordmennene skulle stemme.
I «Folket sa nei» har Dag Seierstad dokumentert milepælene fra det første demonstrasjonstoget rundt Stortinget i mars 1962 og fram til folkeavstemningen i november 1994.
Foto: Samlaget– Da flyet gikk ned for landing i Tromsø, lyste det "nei til Eu" oppe i hele fjellsiden, fra tønner med olje. Det ble en kraftig oppstiver for all motstand i hele Norge, tror jeg.
Boken er ikke bare ment som nostalgi for EU-motstandere, forteller forfatteren.
– Den er også et forsøk på å feste til papiret noen hovedtrekk i de EU-debattene som vi har hatt, helt siden 1961 og fram til i dag.
– Ville ikke vært uten
Seierstad innrømmer at det finnes positive sider ved EU, og trekker fram at han mener EU bidrar til å begrense de mange kjemikaliene som dukker opp på markedet.
– Vi ville stilt strengere krav enn EU, men EU har tross alt noen minstekrav. Vi ville ikke hatt kapasitet til å undersøke alt selv. Det samme gjelder matvare-undersøkelsene. Dette er ting som ingen på nei-siden vil være uten.
– En annen god ting ved EU er at jeg mener at EUs krav til de landene fra Balkan som skal inn, er med på å stabilisere forholdene på Balkan, sier Seierstad.
- Les også:
Et av de lengste demonstrasjonstogene i manns minne gikk fra Youngstorget i Oslo i 1971, mot EEC.
Foto: NTB / NTB scanpixFrykter ledigheten i Europa
Hva mener du er det viktigste vi har unngått ved å si nei to ganger?
– Det viktigste vi har unngått er å kobles til dettes systemet som veldig mange i dag ser har voldsomme svakheter. Det kaster folk ut i arbeidsledighet, og fattigdommen og ulikhetene øker i land etter land rundt om i Europa.
Han er fortsatt glad for at Norge ikke er med i EU.
– Jeg håper at Norge fortsetter å stå utenfor og at vi bruker handlefriheten til å vise at en helt annen samfunnsutvikling er mulig, enn den EU trekker opp til, sier Dag Seierstad.
