Hopp til innhold

En svimlende leseropplevelse

Jagerflyveren og tedyrkeren. Mette Karlsvik lar begge komme til orde i sin nye roman. Og begge befinner de seg på verdens tak, i Himalaya.

Mette Karlsvik

Mette Karlsvik fikk Tarjei Vesaas' debutantpris i 2005. Nå er hun ute med sin femte roman .

Foto: Tove Breistein / Samlaget

Mette Karlsviks nye bok er delt inn i to. Hver del har sin jeg-forteller, hver av jeg-fortellerne befinner seg i Himalaya. Den første er jagerpilot på NATO-basen Sierra Indigo i den indiske delstaten Sikkim, først etter drøye 20 sider oppdager vi at hun er kvinne og norsk. Den andre stemmen tilhører tebonden Pasi, han lever av jordsmonnet og luften, innbefattet det utslippet som jagerflyene pøser ut over grå fjellsider og grønne daler.

Sfærisk overblikk

«Den beste hausten er etter monsun» er en svimlende leseropplevelse. Ikke bare fordi vi befinner oss tusenvis av fot til værs i en fart som sprenger lydmuren. Men også fordi boken, med sine to deler, sammenstiller livet i luften og livet på bakken, livet som høyteknologi og livet som natur. Jagerflyveren Venor er mer natur enn man skulle tro, tebonden Pasi en belest mann som sier om overskuddsvannet etter monsunen at det

absorbert av mine teplantar bind (...) seg (...) til næring, mineral, blir til betabølgjer i folk sine hjernar."

Den beste hausten er etter monsun, s. 114

Jagerpiloten, gjennomtrent og forberedt på å håndtere all slags stress og utfordringer som hun er, beskriver landskapet med poesi:

Isbrear er lappar av tid sydd saman av frost.

Den beste hausten er etter monsun, s.19
Den beste hausten er etter monsun

Mette Karlsvik: Den beste hausten er etter monsun. Roman, Samlaget 2014

Venor skildrer landskapet fra luften, men hun beskriver også hvordan hun, når bena er på bakken, tvinger kroppen fysisk og psykisk for å oppnå den deilige endorfinrusen. Hun betrakter sin brikke i det storpolitiske spillet som et offer for fredsbalansen i verden. Om Pasi drømmer om å kunne fly, ser også han landskapet under seg, der han frakter tebladene ned fra fjellet med gondol, en taubane som (i grell kontrast til jagerflyene) sist ble kontrollert for nittitre år siden.

Naturfag-kunnskaper

Fortellingene er mettet av informasjon; om høyde, trykk, temperatur, måleinstrumenter, molekylers nedbryting. Gjennom de helt nære, presise beskrivelsene av gjøremålene blir leseren trukket nærmest på innsiden av teksten. Vi er over skyene og ser jordens krumming, vi kjenner tebladenes overflate, som er best etter monsunen.

Jeg har ikke lest så mange romaner om NATOs rekognoseringstokt. Ikke mange fortellinger om en tebondes omgang med teplantene sine heller. Ved å kombinere disse to historiene åpner Mette Karlsvik leseren for en ny innsikt, og heldigvis lar hun det også (stort sett) være opp til leseren å trekke konklusjoner om sammenhenger mellom himmel og jord, kultur og natur, individ og samfunn. Både piloten i sin himmel og bonden på sin mark puster ut, puster inn, avhengige som de er av den samme atmosfæren, den samme fotosyntesen.

Kort og konkret

Faren er opplagt tilstede for at det hele skal dratte ned i svulstige klisjéer. Jada, vi er alle mennesker på samme klode. Jada, våre handlinger får konsekvenser for miljøet vi lever i. Både jagerpiloten og tebonden undrer seg, i hvert sitt øyeblikk, på hva den enorme energiforbrenningen til flyene har å si for miljøet. Konsekvensene kan måles, helt konkret i Himalayas jord, kanskje også i klodens klima?

At bonden og hans kone starter med egne bier - som kan bestøve plantene - og endatil setter opp et skilt der det ironisk nok står: "Vis omsyn! Bier arbeider", er et hint om hvordan artsmangfoldet på jorden endrer seg som følge av menneskelige handlinger. Det er tydelig nok.

Men Karlsvik har funnet et språk som holder. Setningene er i all hovedsak korte, konkrete, beskrivende, helt ned til mineralenes minste bestanddeler. Høytflyvende sammenstilninger holder forfatteren seg for god til. Nettopp derfor blir «Den beste hausten er etter monsun» en roman som åpner for leserens egne tanker og som vokser seg utover sin egen beskjedne størrelse.

Kulturstrøm

  • Gåte er fornøyd, men spente

    Til NRK sier Gåte at de er fornøyde med plasseringen de har fått i sin semifinale, men at de samtidig er spente på stemningen i salen etter Israels opptreden.

    Tidligere tirsdag ble det kjent at Norge opptrer rett etter Israel i den andre semifinalen i Malmö 9. mai. EBU har fått kritikk fra flere hold for å la Israel delta.

    Jim Ødegård Pedersen, leder folkejuryen Adresse Malmö, tror det kommer til å gå bra. Men sier at Israels bidrag ikke er det enkleste å opptre etter i år. Også han er spent.

  • Madonna avslutter turné med stor gratiskonsert

    Madonna skal holde en enorm gratiskonsert på Copacabana i Rio de Janeiro 4. mai som avslutning på Celebration-turneen som startet i oktober.

    På Madonnas nettside omtales konserten som hennes «største show hittil». Den er en «takk til fansen for å ha feiret musikken hennes i mer enn fire tiår».

    Madonna
    Foto: Evan Agostini / AP