Hopp til innhold

– Heller meg, enn noen jeg er uenig med!

Seks kjappe spørsmål til Marta Breen, bokaktuell og bittelitt ufrivillig sjefsfeminist i Norge.

Marta Breen

– Dagens feminisme er mangfoldig og svært levende. Vi står midt oppe i en ny bølge, det er morsomt å være med på dette, sier Marta Breen.

Foto: Morten Brun

Hvordan har den fjerde boka di, «Født feminist» som kom for litt siden, forandret livet ditt?
– Det har vært et morsomt halvår - jeg har aldri tidligere fått så mye respons på noe jeg har skrevet. Jeg er travlere enn før, holder en del foredrag og deltar på opplesninger og debatter. Også har jeg blitt kjent med mange yngre feminister, og det har vært en positiv opplevelse.

Hva er den beste responsen har du fått fra leserne?
– Jeg har fått mailer og brev fra folk som sier at de kjenner seg godt igjen i det jeg skriver, men at de ikke selv har klart å sette ord på det før. Lesere som sier at boka mi fikk dem til å føle seg mindre alene. Sånt er flott å høre.

Hvordan er det å være talskvinne for feminister i Norge?
– Heller meg, enn noen jeg er uenig med! Neida, jeg vet ikke om det er en tittel jeg egentlig ønsker meg, for feminister er jo ingen ensartet gruppe. Dagens feminisme er mangfoldig og svært levende. Vi står på mange måter midt oppe i en ny bølge, så det er klart det er morsomt å være med på dette.

Hva var det som gjorde at du en dag definerte deg som feminist?
– Som tittelen på boka antyder ble jeg kanskje født sånn? Det var først da noen gutter på ungdomsskolen ropte ”jævla feminist” etter meg i korridoren, at jeg begynte å tenke over hva begrepet egentlig betød. Og da fant jeg ut at, jo, feminist det var jeg så absolutt.

Det var først da noen gutter på ungdomsskolen ropte ”jævla feminist” etter meg i korridoren, at jeg begynte å tenke over hva begrepet egentlig betød.

Marta Breen

Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Jeg klarer ikke velge bare én, så det får bli tre svenske damer som har betydd mye for meg på ulike måter: Av Lena Sundstrøms bok «Saker jag inte forstår», lærte jeg at det er mulig å skrive morsomt om tørre politiske temaer. Maria Svelands «Bitterfitte» viste meg hvor befriende det er når noen setter ord på de forbudte følelsene rundt vår kjernefamiliedyrkende samtid. Og serieskaper Liv Strømquist elsker jeg på grunn av hennes totale mangel på respekt for autoriteter.

Hvilken bok leser du akkurat nå?
– Nå har jeg nettopp begynt på Maria Berg Reinertsens bok om kokebokforfatteren Henriette Schønberg Erken - «En norgeshistorie sett fra kjøkkenbenken». Det lille jeg har lest virker veldig lovende, Reinertsen skriver godt og stoffet er interessant.

Les også: Delikat noregshistorie: Bokmelding av «Henriette Schønberg Erken - En norgeshistorie sett fra kjøkkenbenken»

Forfatter og frilansjournalist Marta Breen drømmer seg tilbake til 70-tallet. Til det å synge politiske viser på fest - uten ironi. Til å sette en enkel gryterett på bordet, og så ble folk imponert av det. Ingen visste hva cellulitter var, ei heller brasiliansk voksing. Og unger var unger, ikke pirater og prinsesser.

Se også: Marta Breens Blogg | Hele Norge baker ikke

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober