Jeg har fått spørsmålet flere ganger: – Mener du virkelig at et lesende menneske, som bare er moderat interessert i fotball, gidder, kan ha glede av å lese denne klossen av en roman på 700 sider – om en historisk fotballtrener?
Driv
Jeg håper jeg har rett når svaret mitt er: – Ja, David Peace og hans roman «Rød eller død» er en utfordring som de fleste lystlesere ikke bare vil ha glede av å gi seg i kast med, men vil bli drevet inn i. Etter at det grunnleggende arbeidet de første sidene er lagt ned. Ikke på grunn av temaet, Liverpool-legenden Bill Shankly (i alle fall ikke bare), men fordi språket, prosaen, selve teksten, er av en utforskende og rytmisk manende kvalitet som bare gir to valg; legge til side eller bli med.
Røtter til Ellroy
David Peace har aldri lagt skjul på at hans forfatterskap er inspirert av den amerikanske krim-forfatteren James Ellroy, av dysterheten og hans stadig mer korthogde og repeterende språk. Denne påvirkningen var tydelig allerede i starten av David Peaces forfatterkarriere; den kølsvarte Red Riding-kvartetten. Slektskapet er også tydelig i «Rød eller død». Samtidig legger det biografiske roman-elementet til en ny stemning, en annerledes innfallsvinkel, noe som etter min mening gjør boka til det kanskje fineste Peace har levert til nå.
Virkelighet og fiksjon
Som svært mye av det andre David Peace har skrevet, befinner «Rød eller død» seg i det grenselandet der en historisk virkelighet tas over i fiksjonen og litteraturen: For; Bill Shankly er en av legendene i engelsk fotball. Han kom til Liverpool FC i 1959, trente klubben til en rekke suksesser som den røde delen av byen og andre fans stadig er stolte av. Han skremte vannet av dem alle da han i 1974, som lyn fra klar himmel, meddelte verden at han ville gi seg. Det er denne mannen, sosialisten, den kristne protestanten, den nærmest monomane og ytterst systematiske fotballtreneren som er bokas hovedperson og tema.
Enkelt og arbeidskrevende
På setningsplan, mellom de utallige og tettsittende punktumene som etablerer tekstens taktslag, er denne prosaen ikke bare kortfattet, den er direkte enkel. Det er helheten og den gjentagende og poetiske rytmikken som løfter helheten til noe større og høyst lesverdig og – det medgis – arbeidskrevende for leseren. De samme uttrykksmåtene kommer igjen gang på gang, med små variasjoner og driver fortellingen fram i et messende toneleie. (Peace sier selv at han har strebet etter en form som nærmer seg bønnen). Mens vi gjennom nesten hver eneste kamp i femten sesonger og utallige treninger følger det harde, nitidige og gjentagende arbeidet Shankly tvang omgivelsene inn i, aksepterer og omfavner leseren forfatterens gjentagelser mens kampen om poeng, opprykk og mesterskap blir til å ta og føle på. Ja, også vi som har andre preferanser enn Liverpool, tar oss i å glise fornøyd når det går bra, riste medlidende på hodet når det ikke lykkes. Bokas tunge andredel, om Shanklys liv etter at han trakk seg, står ikke tilbake for den første.
Kollektiv vs individ
«Rød eller død» er rimeligvis også ei politisk bok. Shankly understreket ofte at han var sosialist. Han kjente datidas statsminister, Harold Wilson, og var erklært kristen. Et livssyn og en politisk holdning forfatter Peace deler med sitt objekt. De har begge gitt uttrykk for at de utelukkende er opptatt av kollektivet, individet er uinteressant. Denne grunnholdningen er dermed også med på å gjøre denne teksten problematisk og utfordrende på en måte som kler den godt. Og; som gir farge og innsikt til David Peaces stadige boring i britenes og vår alles nære fortid.
Godt om fotball
Jeg sa at også lesere med moderat interesse for fotball, kan ha glede av denne bemerkelsesverdige teksten. Men selvsagt er «Rød eller død» også ei bok om det vidunderlige spillet som kalles fotball, og som akkurat nå utkjemper sitt verdensmesterskap. I så måte, som fotballbok, er dette også noe av det beste jeg har lest. Faktisk. Og: Det er en glede å slå fast at Knut Ofstads oversettelse er fullt på høyde med originalen – jeg har lest dem begge.
Leeds også
Det er også verdt å minne om at David Peaces første bok om fotball, «The Damned Utd», «Fordømte Leeds», kom i nyoversatt norsk utgave samtidig med utgivelsen av Rød eller død. Denne boka handler om Brian Cloughs ultrakorte karriere som manager for Leeds i 1974. Det tok ham imponerende 44 dager å få sparken etter at han tok over for en annen trenerlegende, Don Revie. Det er et lite poeng her at de to trenerne Shankly og Clough møttes til kamp én eneste gang – i Shanklys siste som Liverpool-trener – Charity Shield-kampen i nettopp 1974.
Rosverdig satsing
«Fordømte Leeds» er mindre ytterliggående rent språklig, men er samtidig både rytmisk og drivende i ambisjon. Den nye norske oversettelsen, fint utført av Tom Thorsteinsen, yter David Peaces tekst vesentlig større rettferdighet enn den forrige. Forlaget fortjener ros for å satse såvidt hardt på utgivelser som dette, bøker som, tross sin litterære verdi, neppe er de som sterkest bidrar til bunnlinja dette året.
