Går det noen grense for hva man kan servere unge lesere? De siste årenes norske ungdomslitteratur har vært sterkt preget av sykdom og død; også i bildebøkene er sorg og savn et stadig større element.
Brynjulf Jung Tjønn fikk i fjor Brageprisen for ungdomsromanen «Så vakker du er», der en ung gutt mister onkelen og farsfiguren sin i kreft.
Den kritikerprisvinnende «Førstemamma på Mars» av Gyrid Axe Øvsteng og Per Ragnar Møkleby, forteller historien om en liten jente som fantaserer seg bort fra morens sykdom og bruker leken til å komme seg gjennom angsten.
- Les også:
Det er tydeligvis fritt frem for ubehag og vanskelige temaer i litteraturen som er beregnet for unge lesere. Hva tenker forfatterne om dette? Vi har snakket med en håndfull av dem, forfattere og illustratører som alle nærmer seg kontroversielle temaer på en eller annen måte.
– Jeg er ikke så god på grenser
Ubehagets fremste representant heter Bjørn Arild Ersland. Han lar en liten gutt sendes alene til Månen mot sin vilje. Han lar barn fra en institusjon som kan assosieres med et asylmottak utsettes for tannlegen fra Helvete. For ham finnes det ingen grenser for hva som kan behandles i en barnebok:
– Jeg er ikke så god på grenser. Men jeg mener at bøker for barn kan være like alvorlige som bøker for voksne. Og like ubehagelige, sier mannen som sammen med den danske illustratøren Lilian Brøgger har skapt gruoppvekkende litteratur i boken «Dagen vi drømte om».
HØR HELE INTERVJUET MED ERSLAND HER:
Har tatt personlig hevn
Forfatteren Vera Michaelsen gir ubetenksomme jentebloggere så hatten passer i ungdomsromanen «Hyperpubertet».
Venninnegjengen oppretter en blogg der Camilla, som ikke akkurat er festens midtpunkt, blir uthengt med latterlige bilder og fornedrende videoer.
Venninnene forvarer seg med at det bare er fordi de setter sånn pris på Camilla og vil gjøre henne til kjendis.
– Selvfølgelig vet disse mobberne - for det er det de er - veldig godt hva de gjør. De må stå til ansvar og får sin straff, sier Vera Michaelsen, som innrømmer at hun har hatt det gøy når hun har tatt sin helt pesonlige hevn over tenåringsmobbere.
HØR HELE INTERVJUET MED MICHAELSEN HER:
– Jeg vil at leserne skal grøsse
Bli med på følgende tanke-eksperiment. Sverige vil ikke gi slipp på Norge i 1905, men knuser nordmennenes opprør og styrer landet med jernhånd. Nasjonalister blir kastet i fengsel, torturert, eller sendt i den visse død på en av oljeinstallsjonene i Nordsjøen.
Dette er bakteppe for Jon Ewos ungdomsthriller som har fått tittelen «1920». Det er første bok i en kontrafaktisk trilogi, der det spinnes videre på hva som hadde skjedd hvis landet vårt fremdeles lå under svensk styre.
– Jeg har kalt det en «feelbad-trilogi». Jeg vil at leserne skal grøsse litt og tenke gjennom hvor lite som egentlig skulle til, før vår tilværelse hadde sett helt annerledes ut.
HØR HELE INTERVJUET MED EWO HER:
– Det skumle står aldri uten det fine
– Det skumle står aldri uten det fine. Når noe settes på spill, så er det jo nettopp fordi det betyr noe for oss og vi er redd for å miste det, sier Synne Lea.
Sammen med illustratøren Stian Hole har hun gitt ut en diktsamling for barn som byr på foruroligende innslag om vennskap og familie. Men her er også rom for lengsel, håp og drømmer.
HØR HELE INTERVJUET MED LEA HER:
