40-årskriser mest pop

Det er mennenes svakheter, som rører seg i samtidslitteraturen, skal vi tro bokekspertisen som var samlet på Norsk Litteraturfestival på Lillehammer i helgen.

Tre forfattere som gjør seg bemerket nå, er kvinner. Den svenske forfatteren Mara Lee, danske Naja Marie Aidt og Trude Marstein fra Norge. Felles for to av dem er at de nyeste bøkene deres handler om menn rundt 40 år, som er i livskriser.

Dette er tre av Nordens mest interessante kvinnelige forfattere i den yngre generasjonen, mener litteraturkritiker i Klassekampen, Tom Egil Hverven.

De nordiske romantendensene ble diskutert i flere paneler under festivalen. Kjærlighet i ulike varianter går igjen i bøkene til de tre forfatterne.

– Jeg vil si det sånn at disse tre forfatterne er så viktige at det de skriver om, blir en nordisk tendens. Det som jeg syns er interessant, ut i fra disse forfatternes siste bøker, er hvilke muligheter kjærlighet og begjær har i det samfunnet vi lever i. Forfatterne viser hvilke forestillinger hovedpersonene lager seg om hva som er mulig for dem, sier Tom Egil Hverven.

– Historier om undergang

Litteraturkritiker i NRK, Knut Hoem, mener at de tre forfatterne skriver, en slags undergangshistorier. Det vil si historier om mennesker som ikke kommer overens med omgivelsene sine.

– To av tre skriver om menn i krise og oppløsning. Menn i 40-årene som går på flere smeller. Marstein skriver om en utro lege, som forelsker seg i stadig nye kvinner og kombinerer med forhold. Naja Aidt skriver om mann i vellykket forhold, som bor i sentrum. Når faren hans dør, faller han mer og mer sammen.

Trude Marstein er aktuell med romanen . «Hjem til meg» Den mannlige hovedpersonen er kynisk og egoistisk. Han har alltid et fast forhold, og kvinner på si.

– Samtidig er han en sårbar mann. Fallhøyden øker og øker for ham gjennom livet hans. Egentlig er han ensom, forteller forfatteren Trude Marstein foran et fullsatt publikum, som består av desidert flest kvinner.

Danske Naja Marie Aidt har blant annet har fått Nordisk Råds litteraturpris. Hun skriver i romanen «Stein, saks, papir» om den vestlige kulturens myter om menn. Men i motsetning til Marsteins utroskapshistorie, er den mannlige hovedpersonen hos Aidt av den litt mykere sorten. Han leser blant annet dikt for barna sine før de skal sove.

Hovedpersonen "Thomas" er en av to søsken som vokser opp alene med faren, som er både voldelig og kriminell. Han prøver å etablere et nytt liv med kone, hund, egen bolig og firma. Men når faren dør i fengsel, settes det i gang så mange følelser at han begynner å gå i oppløsning.

Prisbelønte Mara Lee fra Sverige, er lei av at bøker som handler om unge kvinner blir sett ned på. Hennes siste bok på norsk – «Salome» – har en kvinnelig hovedperson, som er både glad i å feste og hun har en skarp tunge.

– Jeg bruker vår historie for å skrive fram den unge kvinnen. Her finnes en forbindelse mellom sex og vold, foteller Mara Lee.

Ser klare endringer

Det politiske opptar alle de tre forfatterne.

Mara Lee er helt tydelig frustrert over de endringene hun så da Sverigedemokratene fikk så overraskende stor oppmerksomhet til valget i valget i den svenske Riksdagen i 2010. Hun mener det ble mer fremmedfiendtlig i landet.

–

Det virket som om det ble en kollektiv sorg på venstresiden, over at det nasjonalistiske partiet Sverigedemokratene fikk så stor makt. Da følte jeg at det ble vanskelig for meg å skrive, forteller Lee.

Hverven er skeptisk til at man skal lage veldig overgripende tendenser i litteraturen, men han ser noen klare trender.

– Det som faktisk er en overgripende tendens, er at sosialdemokratiene slik vi kjenner dem i Skandinavia, er i voldsom forandring, og det påvirker selvfølgelig litteraturen. Men det skjer ikke på èn bestemt og entydig måte, sier Hverven.

Hann mener at vi nå ser tre sosialdemokratier som på ulike måter er i krise. Kjærlighet og vold i bøkene, utspiller seg på et slikt bakteppe. Han bemerker at også Danmark har hatt store politiske omveltninger. I Norge kan vi få det om bare noen få måneder – ved valget i september, tror han.

Fokuserer på det personlige

Personlige følelser går igjen i alle de tre unge nordiske forfatternes bøker. De fleste har vel også friskt i minnet Karl Ove Knausgård, som har utlevert seg svært personlig i «Min kamp».

– Er det typisk nordisk at vi skriver om det personlige?

– Ja, det har vært en lang tradisjon for det. Men nå gjør ikke disse tre forfatterne det samme som Knausgård. Naja Marie Aidt gjorde et poeng av å gå til den motsatte ytterlighet. Dette er noe jeg tror at forfattere til en hver tid vil gjøre. De vil ha mer personlig frihet, enn å gå i tendenser, spor og i flokk, sier Hverven.

En annen bok som er et typisk eksempel på tendensen innen nordisk litteratur, er Per Pettersons nye roman, «Jeg nekter», mener Hverven.

Boken går inn i mye av den samme tematikken som –, altså hvordan voldsomme politiske forandringer påvirker helt alminnelige menneskers liv.

– «Jeg nekter» er jo en roman om det som på mange måter forteller en annen historie enn Trude Marstein, men om det samme samfunnet over et like stort tidsspenn, sier Tom Egil Hverven.