Hopper etter svensk boksuksess

Debutromanen «En mann ved navn Ove» blir av mange sammenlignet med suksessen «Hundreåringen som hoppet ut av vinduet og forsvant» av Jonas Jonasson. Han har banet vei for «En mann ved navn Ove», tenker forfatteren selv.

– Jonasson har åpnet mange dører for svensk humor ute i Europa. Boken hans er en utrolig bra bok. Jeg tror ikke at de utenlandske forlagene hadde villet satse på min bok, hvis det ikke hadde vært for Jonasson. Jeg tror han har gjort like mye for svensk humor som Henning Mankell og Stieg Larsson har gjort for kriminal-sjangeren, sier Fredrik Backman.

Ikke skremt

Suksessen for den svenske kollegaen, skremmer ikke Backmann. Tvert i mot, ser han det som positivt.

– Han har vist at humor er en sjanger som fungerer. Denne forfatteren har gjort noe som ingen egentlig har gjort før ham. Det er et stort kompliment for meg å bli sammenlignet med ham. Det er sikkert bra for meg, men dårlig for ham, ler Backman.

Backman er likevel spent på om nordmennene kommer til å le like mye av hans bok «En mann ved navn Ove».

– Når man skriver, kan man aldri forutse hva folk kommer til å kjenne seg igjen i. Det er veldig fint når det skjer som har skjedd nå, at Ove har blitt en karakter som alle kjenner seg litt igjen i. Eller så har de en sånn person enten i borettslaget eller i familien sin, sier forfatteren.

• Se også: Nå kommer det mer svensk humor

– En mann i dårlig humør

Boken handler om 59-åringen Ove. Han er opptatt av å følge sine faste rutiner, der han bor i rekkehuset sitt. Styret i borettslaget har sparket ham, men Ove er fortsatt opptatt av at ingen kjører bilen sin inn på fellesområdene. Eller enda verre: At noen finner på å parkere midt i oppkjørselen. Ove er en mann uten veldig selvinnsikt, og reagerer ikke spesielt når omgivelsene ler av hans litt gammeldagse og firkantete måte å leve på.

– Dette er en bok om en ganske sint mann. Eller egentlig er han ikke sint, bare i dårlig humør. Det handler om hans eksistens i verden. Selv synes han ikke han er bitter, men rasjonell. Ove blir veldig sint for ting som vi andre synes er småsaker. – som å parkere der det er forbudt i et borettslag.

Det å legge verket sitt i hendene på en oversetter, er en helt ny erfaring for Backman, som debuterte som forfatter med denne boken.

• Anmeldelse: «En godt snekret gjennomsnittsfortelling»

Backmans roman er dessuten i ferd med å bli kinofilm.

– Det føles veldig rart. Først skal noen tolke historien, og velge ut noen deler. Ellers vil jo filmen bli hundre timer lang. Det føles også underlig at noen andre skal velge skuespillere, og sette ansikt på karakterene mine. Jeg har jo et bilde av dem i hodet mitt. Det er vanskelig å slippe kontrollen, synes jeg. Men det er så klart en stor ære å bli filmatisert, sier Fredrik Backman.

– Humor er en døråpner

Humoren er en døråpner for Backman i den forstand at dersom han får folk til å le, får han dem også til å lytte. Slik kan han fortelle dem en historie.

– Den beste måten å få noen til å like deg, er å få dem til å le. Det blir oppfattet som sympatisk. Men det bunner egentlig i usikkerhet om man duger som man er, sier han.

Hovedpersonen Ove tenker at hvis man ikke lever etter reglene, så fungerer ikke samfunnet.

– Oves motsetning er personer som gjør alt for egen vinning, for eksempel skattesnytere. Likevel vil de kjøre på veiene som skattebetalerne betaler for. Reglene fungerer ikke dersom ikke alle følger dem, viser Ove. Dette med at noen er egoistiske, provoserer ham noe enormt.

Ove passer ikke helt inn i vår tid. For ham har alle de teknologiske endringene de siste tiårene skjedd for fort. Ove synes verden har blitt et samfunn med for enkle løsninger. Selv er han vokst opp i en verden der man ordnet alt selv.

Backman tenker tilbake på da hans egen far ordnet alt mulig praktisk, som å bygge veranda, mekke på bilen, eller bygge drivhus.

– Dette er ting som min generasjon ikke har peiling på. Vi kan gjøre jobbene våre ganske godt, for vi har spesialisert oss. Men vi må leie folk når vi skal ha gjort noe praktisk nå for tiden. Dette er noe som frustrerer Ove.

Startet i butikk-kø

Backman ble inspirert til å skrive boken etter å ha stått bak en godt voksen mann, i kø inne i en Apple-butikk. Mannen foran ham skulle helt åpenbart ikke kjøpe iPad til seg selv, men antakelig i gave til noen. Han forstod ikke hvorfor iPad`en manglet tastatur, forteller Backman.

– Han var fryktelig sint over at personalet ikke kunne forklare hva iPaden er. At det var som en datamaskin, men ikke helt som en datamaskin, kunne ikke mannen forstå. Jeg stod bak dem, og tenkte at dette kunne bli starten på en roman.

Det er mye alvor i boken hans også. Oves store kjærlighet dør fra ham. Da slutter han å leve selv. Det er ikke tilfeldig at Backman lar hovedpersonen rammes av noe så alvorlig.

– Det er først når man blir godt kjent med en person, at man kan le av de tingene personen gjør.

Backmans evne til å observere alt det underlige vi mennesker foretar oss, er allerede i ferd med å bli en ny bok. «Min mormor hälsar och säger förlåt», kommer ut i Sverige til høsten.

Den handler om en bedrevitende småjente på sju år, som vil belære alle rundt seg. Hennes mormor dør, og etterlater seg en bunke brev der hun sier unnskyld til folk hun har såret ved å være for selvopptatt. Sju-åringen får i oppgave å dele ut alle brevene.

Mormoren er Oves rake motsetning. Hun er lei av at alt skal være så politisk korrekt. For eksempel stiller hun seg opp naken på balkongen sin og skyter med paintball-gevær på Jehovas vitner, fordi hun synes at folk som snakker om Gud, trenger seg på.

– Jeg synes det er spennende å observere hvorfor folk gjør som de gjør. Jeg var mest opptatt av meg selv før. Men da jeg ble litt eldre, syntes jeg det var morsomst å se hvorfor folk blir så sinte. Ta Twitter, for eksempel. Når folk har sett noe på tv, kan de bli vanvittig provosert i innleggene sine. Twitter har blitt et sted for mennesker som er sinte på andre mennesker fordi de liker de feile tingene. Litt sånn som Ove.

– Humoren ligger i at folk blir ekstremt opptatt av ting. Det er vel fordi livet er såpass ukomplisert her i Norden. Vi kan tillate oss å være opptatt av uviktige ting, sier Fredrik Backman.

Når livet blir rutiner

– Jeg vet ikke om døden kommer til å bli noe gjennomgående i mine bøker fremover, men nå er det blitt det i to bøker allerede, ler han.

Ove vil dø fordi han ikke har noen funksjon lenger. Han har ingen kone og ingen jobb. Livet har mistet mening for ham. Da tenker han at han kan like gjerne dø.

– Det er dette sorg handler om. Man slutter å eksistere. Tid og rom opphører. Ingenting er viktig lenger. Verken jobben, hva som går på tv, om du står opp av sengen.

Alle mennesker kommer til et punkt der de innser at livet må gå videre, mener Backman. Man må begynne å le igjen, selv om man er kjempetrist.

– Noen mennesker kommer aldri til dette punktet. Jeg synes dette er interessant fordi jeg er redd for å bli slik selv. Jeg er redd for å bare finnes, og bare være en grå tåke, sier han.