Boka Fuglesang kom ut første gang for snart to år siden, og har siden blitt trykket opp i hele 143.000 eksemplarer. Boka beskriver 150 norske fugler, og har en høyttaler på siden så man kan høre hver enkelt fugls karakteristiske kvitter.
– Vi visste at den kom til å bli godt mottatt, fordi den allerede var en bestselger i Sverige og Finland, men vi ante ikke at den skulle bli en så stor suksess, sier Toril Blomquist i Cappelen Damm Faktum i en pressemelding.
- LES OGSÅ: Verdens dyreste bok er solgt
– Et nytt medium
Boka har ligget 57 uker, over ett år, på Bokhandlerforeningens bestselgerliste, og har truffet et bredt lag i befolkningen. Småbarn lar seg fascinere av alle lydene og knappene de kan trykke på, mens blant voksne har det blitt et kviss-fenomen å kunne gjenkjenne kvitringen til de forskjellige fugleartene.
– Jeg tror det er en sammenheng med at fagstoffet er popularisert så alle kan ha glede av det, og at det er så tilgjengelig. Fakta og lyd er sammen, og man trenger ikke CD-spiller for å høre fuglene. Boka er et nytt medium, sier Toril Blomquist til NRK.no.
Det finnes mange fuglebøker på markedet, men det er første gang man har muligheten til å høre lyden på boka. Boka er opprinnelig fra Sverige, og har også vært en formidabel suksess både der og i Finland.
– Kanskje det har noe med Nordens ut-på-tur-kultur, som gjør at vi er interesserte i denne type bøker, sier Blomquist.
Hør eksempel på fuglekvitter:
Forskjellig norsk fuglekvitter
Vedsuksess
I 2011 kom boka Hel ved, en bok om noe så enkelt som vedstabling. Den ble en enorm suksess og har solgt over 200.000 i Norge. I tillegg har den solgt 65.000 eksemplarer i Sverige og Finland, og er også solgt til USA, Canada, Tyskland, Østerrike, New Zealand og Sveits.
– Boken handler om noe rotekte og nært. Å hugge ved, stable selv, bokstavelig talt ta med livgivende varme inn til familien er noe folk holder på med som hobby, rekreasjon, terapi og næring. Sjelden har jeg vært borti en bok som har skapt så mye samtaler hver gang jeg bringer den på bane, sier Anne Gaathaug, forlagssjef i Kagge Forlag, til NRK.no.
Hun tror at denne typen bøker, som handler om noe kjent og kjært, blir populære fordi de er allmenngyldige, selv om temaene er «smale».
– Gode bøker om nære temaer har alltid vært populære. Det er nerven og uttrykket som avgjør om de treffer godt. Og nettopp det er så vanskelig å ha fasit på. Men vi fortsetter å prøve. Plutselig en dag dukker det opp en ny variant av ved, fugl, selbuvott, julekule eller annet, sier Gaathaug, som også sier at det vil komme flere av denne typen bøker i fremtiden, uten å avsløre mer.
- LES OGSÅ: Lengsel etter gamle kjønnsroller
Forteller kulturhistorie
Litteraturkritiker og kommentator i NRK, Knut Hoem, har tidligere uttalt at det er to teorier bak at slike bøker topper en bestselgerliste. De ligger i det han kaller et landskap av historiefortelling.
– Man forteller kulturhistorie med utgangspunkt i en gjenstand. Den gjenstanden kan være konkret, for eksempel ved eller fjell, som boka «Bergtatt: Fjellenes historie og fascinasjonen for det opphøyde».
– Eller den kan være mer abstrakt, som søppel. Et eksempel er boka «Skitt. Mennesket, møkka og kulturen», sier han og føyer til at denne type bøker gjerne blir passende samtaleemne når unge, velutdannede mennesker møtes på barer på Manhattan og Brooklyn etter jobben.
At ved-boka har slått an er heller ikke overraskende, siden vi lever i et land med lange tradisjoner for å holde varmen med fyring av ved.
– Det ene er at vi lever i et land langt mot nord og har et stort behov for oppvarming og fyring. Det er bare noen generasjoner siden vi utelukkende fyrte med ved. Sånn sett er det ikke noe rart. Det ligger i ryggmargen i enhver norsk familie, på samme måte som brødbaking. Det er et norsk ritual, sier han.
- Bokbloggen: Disse bøkene snakket vi om i Frankfurt
