Nettbokhandel og mulighetene for nedlasting gjør det lettere for lesere å skaffe seg bøker på engelsk raskt og rimelig, ofte langt billigere enn den norske oversettelsen som man ellers må vente på i flere måneder.
– Det er en utfordring at stadig flere leser engelskspråklige bøker, sier Gunn Reinertsen Næss, sjef for oversatt skjønnlitteratur i Aschehoug.
– Vi må ta grep for å møte denne konkurransen.
– Et ekstremt tilfelle
Siden Morgenbladet satte i gang debatten om dårlige oversettelser til norsk forrige uke, i forkant av konferansen Oversatte dager på Litteraturhuset i Oslo, for sin oversettelse av Zadie Smiths nye roman NW.
Flere oversettere NRK.no har vært i kontakt med forteller om korte frister på oversettelser fra engelsk, fordi forlag ønsker at den norske utgaven skal bli tilgjengelig så fort som mulig etter utgivelsen på engelsk.
Reinertsen Næss står imidlertid fast ved at dette ikke gjelder i Zadie Smiths tilfelle.
– Her har alt skjedd med god margin. Hun er populær, men vi vurderte ikke situasjonen dit at folk vil løpe ned butikkene for å få tak i den nye boka.
Det visste Cappelen Damm at mange ville gjøre da J.K.Rowlings første bok som ikke handlet om Harry Potter kom, derfor hastet det helt spesielt å få denne romanen ut på norsk.
Oversetteren av , John Erik Bøe Lindgren skriver om hvordan det var å jobbe med superkort tidsfrist på bloggen til Oversetterforeningen:
«Hva svarer man når et forlag ringer og vil ha deg til å oversette en 500-siders roman på fire uker? Er det i det hele tatt faglig forsvarlig? Moralsk forsvarlig? Gjennomførbart? Jeg har ikke tenkt å diskutere alle aspekter ved det tilsynelatende enkle og uskyldige spørsmålet fra Cappelen Damm jeg fikk på et tidspunkt i høst. Jeg sa ja».
I Sverige ble seks oversettere satt på jobben å oversette samme bok, de jobbet parallelt og en av dem hadde hovedansvaret.
– Det er ikke aktuelt for oss å jobbe på denne måten, dette var et ekstremt tilfelle og det er ingen god måte å jobbe på, understreker Reinertsen Næss.
Kyrre Haugen Bakke.
Foto: Lydbokforlaget– En litterær oversettelse skal jo ha et kunstnerisk tilsnitt og oversetteren er jo en form for gjendikter, ting kan gå tapt når teksten deles opp i biter. Et team kan sikkert fungere i enkelte tilfeller, men det er ingen optimal løsning, for å si det mildt.
Flere forlag opplyser at vanlig tidsapekt for oversettelse av en gjennomsnittlig lang roman er to tl seks måneder, og oftere seks enn to.
Mener hastverk er tendensen
Oversetter Kyrre Haugen Bakke har vært bort i en lignende prosess, da han hadde ansvaret for en gruppe som oversatte The Beatles antologien (Cappelen, 2000).
– Vi var en gjeng oversettere som oversatte den digre boken. Tekstmengden tilsvarte fire-fem romaner, forteller han.
– Vi oversatte på en måneds tid, jeg var diktator og rettet opp underveis. Vi fikk verken se språkvask eller korrektur, det var et prosjekt helt utenom det vanlige.
Bakke har nylig oversatt Jennifer Egans , som kom i fjor, og , som ble utgitt på norsk i januar.
Har du inntrykk av at det ofte haster med oversettelser fra engelsk til norsk?
– Ja, det virker for meg som om det er en tendens. Internett har ført til så mangt, blant annet de store engelskspråklige forlagene er engstelige for å slippe fra seg filer med manus som er kjøreklare til bokform, av frykt for at de skal havne på nettet og dermed frata dem inntekter - jeg mener å ha opplevd dette.
– Det kan være fryktelig vanskelig for det norske forlaget å få tak i originalmanuset slik at oversetter og forlag får tid til å gjøre en ordentlig jobb, sier oversetteren, og understreker at han ikke har opplevd å få kortere tidsfrist på oversettelser fra engelsk, men at han samtidig har sagt nei til flere hasteoppdrag.
Når tidspresset blir stort, mener Bakke at det ofte går utover detaljene.
– Først og fremst risikerer man å blingse, og hvis du blingser på en preposisjon, så kan hele setningens betydning endres og meningen i et helt avsnitt bli feil. Og feil, det gjør alle oversettere, det er en del av arbeidshverdagen. Å oversette handler om å velge. Mellom hundrevis av muligheter skal vi treffe det mest riktige valget.
– Kontekst er konge! Det er sammenhengen det handler om. Så når vi skal oversette et ord eller en setning, må det gjøres ut fra sammenhengen ordene står i.
«Ekskrementene nådde ventilasjonssystemet»
Nå skal av Zadie Smith gis ut på nytt og Salman Rushdies memoarer skal språkvaskes før den utgis i pocketutgave.
Begge bøkene er oversatt av Kari og Kjell Risvik. Oversetterparet er mye omtalt og tildels sterkt kritisert i den offentlige samtalen om oversettelser de siste dagene.
– Norsk offentlighet er i ferd med å gasse seg i dette og ler høyt av eksempler på feil, det er en umoden reaksjon, mener Bakke.
– Nå har vi en diskusjon hvor mange er skråsikre, men alle som har oversatt et skjønnlitterært verk, vet at vi ofte har 2-4-16-136 valgmuligheter. Teksten i skjønnlitteraturen er et kunstspråk, i den forstand at måten du sier det på er like viktig som historien.
En av feilene som er trukket fram som eksempel på dårlig norsk oversettelse er et uttrykk fra Rushdies Joseph Anton: «Ekskrementene nådde ventilasjonssystemet».
Det oversetterne har gjort, poengterer Bakke, er å oversette Rushdies egen vitsing med uttrykket «Shit hit the fan».
– Det er ikke et norsk idiom, men mange vil nok kjenne til det og humre. Folk kan være uenig i et slikt valg og si «Jeg ville ikke gjort det slik,» men det er altså et valg!
Åpner mer for bøker fra andre språkområder
Selv om det at mange velger å lese bøker på engelsk setter både forlag og oversettere under press, får tendensen likevel noen positive konsekvenser.
– Vi orienterer oss mot ikke-engelske språkområder, som fransk, tysk, spansk, italiensk, portugisisk og arabisk, det er språk som utvider horisonten og utvider profilen vår, forteller Gunn Reinertsen Næss i Aschehoug.
– Vi leter høyt og lavt på det engelske og amerikanske markedet fremdeles, det er klart, men oversettelser fra flere språkområder gir oss muligheten til å utvide utvalget vårt.
