– Mer utbredt enn vi setter pris på

Kritikken har haglet mot den norske oversettelsen av Zadie Smiths roman NW.

Da NRK.no skrev om saken denne uken , var det noen lesere som i kommentarfeltet skrev at de også opplever dårlige oversettelser som et problem i sakprosalitteraturen.

• Les også: Da The Kinks ble til Krøll

«Vienna» og «Wien»

– Jeg vet ikke hvor stort problemet med dårlige oversettelser av faglitteratur er, men det er i hvert fall mer utbredt enn mange av oss setter pris på, sier Ane Sjøbu.

Hun jobber selv som oversetter av fagbøker og er medlem av oversetterutvalget i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

– Når redaktører skal velge en god oversetter av faglitteratur, må de ideelt sett finne noen som både er språklig kompetent og samtidig har fagkompetanse. Det lar seg ofte ikke gjøre, og da kan løsningen være å bruke to personer, en med den språklige kompetansen, og en med den faglige, forklarer hun.

– Jeg har som regel en fagkontakt, gjerne en som forlaget anbefaler. Dette for å sikre minst mulig feil i fakta og begrepsbruk. Dette er noe av oversettelsens kunst: å finne en oversetter med god språklig kompetanse, men som innser sine begrensninger og vet å undersøke videre når man ikke har greie på det faglige.

Likevel finner man ofte både språk- og faktafeil i sakprosabøker. Det har oversetter og litteraturkritiker Jon Rognlien bitt seg merke i.

– Det finnes mange eksempler på oversettelser som ikke er bra nok i sakprosalitteraturen. Det kan skyldes faktafeil, misforståelser eller en uforløst norsk stil. Det siste er kanskje det vanskeligste å gjøre noe med.

– I faktabøker finner man feil som for eksempel at det står «Vienna» i stedet for «Wien» i en oversettelse fra engelsk. I mer litterær sakprosa er problemet heller at leserne faller av, at boka ikke kommer til sin rett og at forfatterens stemme blir knotete og uelegant, sier Rognlien.

– Bøker som er oversatt fra syntaktisk kompliserte språk, virker ofte gammelmodige på norsk. Når språkets oppbygging blir kopiert i oversettelsen, kan teksten ende opp med å se unødvendig komplisert ut.

• Bokbloggen: Når oversettelsen skader boken

– Vi trenger oversettelser i massevis

Dårlige oversettelser kan ha konsekvenser både for leselysten og for forståelsen av en tekst, og er dermed minst like viktig i sakprosa- som i skjønnlitteraturen.

– Det er mye som gjør en oversettelse dårlig. Dårlig språk gjør noe med interessen for å lese. Man får ikke lyst til å lese noe som er knotete og dårlig formulert. En annen ting er faktafeil, og det er også alvorlig, sier Sjøbu.

Selv om mange nordmenn velger å lese bøker på engelsk, ikke minst på grunn av konkurransen den norske bokbransjen får fra nettgiganten Amazon, mener Rognlien at det fortsatt er satse på oversettelse av sakprosa med høy kvalitet.

– Nordmenn overvurderer sine kunnskaper i engelsk og går dermed glipp av veldig mye. Det er også mange bøker som er utgitt på språk som få behersker. Derfor trenger vi oversettelser i massevis – ikke minst på grunn av globaliseringen, som gjør at vi i stadig større grad må sette oss inn i nye kulturer.

Det synes også Sjøbu.

– Vi trenger oversettelser for å følge med på viktige diskusjoner og debatter som finner sted utenfor Norges grenser, sier hun.

– For mye hastverk

I kjølvannet av debatten rundt oversettelsen av Smiths bok, har forlaget Aschehoug holdt fast ved at det er godt samarbeid mellom forlag og oversettere.

Men hvorfor havner likevel dårlige oversettelser på markedet?

– Det er en kombinasjon av for mye hastverk og for stor produksjon. Pluss at det ikke er nok gode oversettere å velge mellom. Forlagene må ofte nøye seg med en som ikke passer godt til oppdraget fordi de ikke finner en mer erfaren oversetter som er ledig. Det er ikke mange som kan oversette fra kinesisk til norsk, for eksempel, og de som kan er ofte fullbooket i lang tid, sier Rognlien.

– Det er ikke et problem i seg selv at de bruker nybegynnere, men da må forlaget følge ekstra godt opp, og det er ikke alltid det skjer, legger han til.

Universitetslektor ved UiB og sakprosaoversetter Lars Holm-Hansen synes også at tidspress er noe av grunnen til at kvaliteten på oversettelser noen ganger må lide.

– Forlagene har ofte for korte frister. Det sier seg selv at hvis du skal gjøre noe innmari fort, kan det bli dårlig, sier han.

Holm-Hansen opplever likevel ikke at dårlige oversettelser er et akutt problem i faglitteraturen.

– Det finnes jo nesten ingen oversettelser i verden som har vært helt feilfrie.
Mitt inntrykk er at oversettere har blitt flinkere de siste årene, tendensen er at man legger mer vekt på nøyaktighet og kvalitet. Før var det slik at oversettere tok seg større friheter og improviserte mer, men det er ikke sånn lenger.

Hvilke oversettelser av sakprosa har du reagert på? Kom med eksempler i kommentarfeltet under!