– Dette er vanskelig, og noe av det verste man kan forestille seg, forteller Christian Jungersen til
, om hvordan den ene parten i et ekteskap må leve sammen med en partner som forandrer personlighet totalt.Dette er tilfellet i Jungersens ferske bestselger «Du forsvinner». Den danske forfatteren er kjent for å snu og vende på ting som vi holder for sant, i sine spenningsromaner. I hans forrige thriller, «Unntaket», skildret han mobbing på en liten arbeidsplass på en måte som fikk leserne til å undre seg om de selv kunne være mobbere – uten å vite det. Også den nye boken hans stiller leseren ubehagelige spørsmål.
Tett på pasienter og pårørende
For å skrive boken, kledde forfatteren seg i hvite sykehusklær, og levde blant leger og pasienter på et sykehus der han fikk møte mennesker med nevrologiske sykdommer.
– Jeg har stått der og sett tingene som foregår på avdelingen. Jeg har blitt venner med flere mennesker som har ektefeller som har hjerneskader. Jeg har snakket med nevro-psykologer og psykologer, sier Jungersen til Bokprogrammet.
«Du forsvinner» handler om en mann blir diagnostisert med en farlig hjernesvulst, som gjør at han endrer personlighet og får store raserianfall. Forfatteren stiller spørsmål om en person som er syk, bør bli straffet dersom han gjør noe kriminelt. Det er dette som skjer med hovedpersonen Fredrik, i «Du forsvinner».
På en familieferie får Fredrik plutselig et raserianfall under en kjøretur, noe som fører til at han kjører utfor veien. På sykehuset oppdager legen at han har en svulst i hjernen, noe som betyr at han kan få fryktelige raserianfalle. Det er denne svulsten som fører til at Fredrik etter hvert endrer personligheten sin så mye, at han fremstår som en vilt fremmed for ektefellen Mia.
Når din nærmeste blir en fremmed
– Mia føler at hun er gift med en vilt fremmed mann – og at det føles som å dele dobbeltseng med en innbruddstyv som kommer inn om natten. Det er hans kropp, men det er helt forferdelig, sier forfatteren.
Hovedpersonen Fredrik er fortsatt intelligent, og han kan både huske, bevege seg, og ser frisk ut, men har forandret seg totalt. Siden blir det avslørt at han står bak et stort bedrageri mot skolen som både han og hans kone jobber i.
– Det store spørsmålet er om det var han selv eller hjerneskaden som gjorde det, sier forfatteren Jungersen.
For når skjer egentlig den gradvise og etter hvert fullstendige overgangen til Fredriks hjerneskade? Den lille svulsten blir langsom større.
– Når er han ikke lenger seg selv, og når har han ikke lenger sin frie vilje i behold? Når skal han i fengsel? Hvordan skal vi kunne straffe hverandre eller for den saks skyld elske hverandre hvis hjernen forandrer seg? Dette er et kjempestort filosofisk dilemma, mener Jungersen.
Han kommer dermed inn på det etiske dilemmaet om når man er strafferettslig tilregnelig eller ikke. Forfatteren stiller dessuten spørsmål om hvordan menneskene i det hele tatt skal kunne elske hverandre, når den man elskers personlighetstrekk nærmest er blitt til en diagnose som kan måles i hjernen.
– Var det han selv som gjorde det? Eller var det hjerneskaden? Dette er et filosofisk spørsmål.
– Menneskesynet i endring
Jungersen forteller at han ville skrive denne romanen fordi han er opptatt av hva et menneske egentlig er.
– Mistet du troen på sjelen i arbeidet med denne boken?
– Jeg tror på sjelen, men på et naturvitenskapelig grunnlag.
Jungersen mener at menneskesynet nå er i ferd med å endre seg innen naturvitenskapen, og han er opptatt av hva dette kan gjøre med hele vår kultur. Han tro vi står foran en enorm forandring.
– For 600 år siden trodde folk jorden var i midten av verdensrommet. Man hadde tenkt seg fram til at slik hang alt sammen. Så utvikler man teleskopet, og ser at dette ikke stemmer.
– Jeg synes det er en viktig oppgave for alle slags kunstnere, å prøve å undersøke denne forandringen som vi alle er en del av.
Jungersen karakteriserer boken som en bok som omhandler både hjerneforskning og ikke minst hele vår europeiske filosofi. Forfatteren stiller spørsmål til om når vi egentlig med sikkerhet kan si at vi har en fri vilje, eller om vi i det hele tatt har det. Han er opptatt av om det er naturlovene som egentlig bestemmer.
– Nå som vi har utviklet instrumenter som kan se inn i hjernen hva som skjer når vi innlever oss i noe, gjør at vi kommer til å få et annerledes bilde av hva ansvar og fri vilje, og kjærlighet egentlig er, sier Christian Jungersen.
– Veldig vanskelig
En persons mentale tilstand, kan ha innvirkning på hvorvidt han eller hun er såkalt strafferettslig tilregnelig. Sist gang dette var et tema, var under
, der Anders Behring Breiviks tilregnelighet ble et sentralt spørsmål.Også i
måtte det spesialister til for å utrede en drapssiktet mann. Han hadde tidligere hatt psykiske problemer.- Les også:
Hovedpersonen i Jungersens roman har en type hjerneskade som kalles frontallaps. Det er denne sykdommen som gjør ham syk, og fører til at han endrer personligheten. Deretter begår en forbrytelse. Forfatteren av boken stiller spørsmål til hvorvidt en person med en slik skade bør være strafferettslig tilregnelig, dersom det er sykdommen som får ham til å begå kriminelle handlinger.
Professor i psykologi, Kristine Beate Walhovd, mener det er svært vanskelig å avgjøre om et menneske som har en frontallaps-skade kan stilles til ansvar for kriminelle handlinger.
– Dette er en vanskelig og omfattende diskusjon. Det er klart at det kan finnes formildende omstendigheter ved skader på sentralnervesystemet. Men akkurat hvor grensen går, kan ikke settes. Hvert tilfelle er unikt. Selv om vedkommende er tilregnelig på den måte at han kan skille mellom rett og galt, er han kanskje ikke i stand til å ta de riktige avgjørelsene, sier Kristine Beate Walhovd.
– Styres mennesket av nevrologi eller av fri vilje?
– Den frie viljen oppstår i hjernen slik som jeg ser det. Men dette er også et filosofisk spørsmål, mener Walhovd.
De siste ti årene har utilregnelige lovbrytere falt mellom to stoler. Et utvalg skal nå se på nærmere på
Hva mener du? Er vi styrt av naturen eller bestemmer vi selv hva vi gjør? Bruk kommentarfeltet til å si din mening.