Få norske kjærlighetsromaner

Knut Hamsuns roman «Victoria» blir regnet som en av de største norske kjærlighetsromanene gjennom tidene. Nå er romanklassikeren dessuten klar for kinolerretet.

I samtidslitteraturen, er det derimot lite kjærlighet som tema. Stort sett er det alvor, som utroskap og familiefeider, som går igjen hos oss, synes Marta Norheim som er litteraturanmelder i NRK.

• Se også: – Utroskap rommer så mange følelser

– Så godt som fraværende

Norheim mener norske forfattere ikke er så opptatt av å lage kjærlighetsromaner nå for tiden.

– Det blir feil å kalle den norske samtidslitteraturen for kjønnsløs, for her er svært mye kropp, brunst, sex, lengsel etter kjærlighet, og også en god del tapt lykke. Ikke minst det siste: Det finnes dramatisk mange flere romaner om ulykkelig kjærlighet, kjærlighetshat og om forhold som er avsluttet, enn om fungerende kjærlighetsforhold, sier Marta Norheim.

Norheim mener den klassiske romanen med kjærligheten i sentrum, så å si ikke eksisterer lenger.

– Den klassiske kjærlighetsromanen der kjærligheten er det bærende elementet i historien, er så godt som fraværende i norsk nåtids-litteratur. For noen tiår siden var det mye kjærlighet i lyrikken, hos poeter som Rolv Jacobsen, Magli Elster, Haldis Moren Vesaas, Sigmund Skard, Stein Mehren og mange flere.

– I vår tid er ikke dette like dominerende, selv om det dukker opp her og der, hos Cathrine Grøndahl, Tone Hødnebø og Nils Øivind Haagensen, for eksempel, sier Norheim.

– Kan det være at kjærlighetsromaner blir tatt for å være kiosklitteratur, og dermed blir sett på som lavstatus?

– Neppe. Men det er nok krevende å skrive om tilstander som forelskelse, lykke og glede uten at det blir klisjéaktig eller klissete og slitsomt å lese. Det har vært mulig å få til før: Sigrid Undset fikk Nobelprisen etter å ha skrevet om «Kristin Lavransdatter», og Shakespeare har vist en gang for alle at det går an å skrive kjærligheten inn i verdensslitteraturen, med «Romeo og Julie».

Heller ikke det ender lykkelig, som vi vet, påpeker hun.

– Det spørs nok om stykket hadde vært verdenslitteratur hvis de to fikk ende sine dager som lykkelige besteforeldre etter et langt og rikt liv. Det går an å skrive bra om kjærlighet i samtiden også, men det skjer nok mer på den fronten i utlandet enn her til lands, mener Norheim.

– Hvilke norske kjærlighetsromaner vil du trekke fram som våre beste?

– «Sug» av Cecilie Løveid, «An Magritt» av Johan Falkberget, og «Høst i mars» av Georg Johannessen. Ingen av de er helt typiske kjærlighetsromaner, men kjærligheten er vesentlig i disse romanene på svært ulike måter, og dessuten fabelaktig skildret, sier Norheim.

• Se også: – Det er ikke Hollywood-kjærlighet vi er opptatt av

Mistet nesten troen

Hilde Østby ville skrive boken «Leksikon om lengsel» fordi hun selv følte at hun holdt på å miste troen på kjærligheten.

– Jeg oppdaget at idet jeg mistet den troen, som moderne ateist – så hadde jeg ikke lenger noen ting å tro på. Kjærligheten er en så sterk kraft som knytter oss til andre mennesker.

Samtidig ble Østby fascinert over en del ting som hun mener vi har tatt for gitt, og som er blitt klisjeer for oss.

– Hva i all verden er egentlig kjærlighet ved første blikk? Er det sjeler som møtes, eller er det bare en fysisk/kjemisk reaksjon? Og hvorfor er det i det hele tatt sånn at når man blir forelska, blir man det både helt fysisk, for man vil jo ha sex med den andre, men man blir også veldig inspirert, fylt av store tanker og opphøyde følelser.

– De to tingene –sex og poesi – passer ikke nødvendigvis sammen, de spenner ofte bein på hverandre. Det er et paradoks med både komiske og tragiske konsekvenser. Så det skriver jeg mye om, sier Hilde Østby.

Hennes roman «Leksikon om lengsel» handler om en kvinne som vil skrive et encyklopedisk verk som beviser at kjærlighet ved første blikk finnes. Samtidig skildres flere av verdenshistoriens største kjærlighetshelter, og du får vite fortellerens egne bertraktninger om kjærligheten.

Kjærlighet – ikke mørkt og trist nok

Hva tror du det kommer at det finnes forholdsvis få kjente norske kjærlighetsromaner?

– Selv følte jeg meg litt skamfull da jeg begynte å skrive om kjærligheten, for det skal man jo ikke, det er liksom ikke "ordentlig" litteratur – det er kioskroman. Men noen av de flotteste verkene i litteraturhistorien handler om kjærligheten. Kanskje det er det også: At Goethe og Dante og Shakespeare allerede har skrevet om det? Det er store menn å gå opp mot.

Hilde Østby tror rett og slett det er litt skummelt å skrive om disse følelsene.

– Vi skal være nedpå. Vi skal gjerne skrive om noe mørkt og trist og gjerne ensomt, og kjærligheten er motsatt: Kjærligheten er tilsynelatende litt enkel og altfor utadvendt – noe jeg tror er grunnen til at mange norske forfattere har overlatt kjærligheten til kioskromanforfatterne. Men etter min mening er det i kjærligheten vi er mest oss selv, størst og minst, mest smålige og mest fantastiske, morsomst og tristest.

Hun mener også at ingen ting er så ensomt som kjærlighet som ikke blir gjengjeldt.

– Jeg tror kanskje det store i kjærligheten går litt på tvers av det typisk norske. Det skal helst være forfinet melankolsk og introvert og usagt og mellom linjene for å være såkalt "stor litteratur".

Norske kjærlighetsromaner fra samtiden, for eksempel Trude Marsteins «Ingen ting å angre på» og « Mannen som elska kvinner » inneholder mye dramatikk, som utroskap. Dette alvoret går også igjen hos stort sett alle debutantene på norske forlag i vår.

• Lenke: Her er vårens bokdebutanter!

Østby tror dette alvoret som preger norsk litteratur er så mye tilstede fordi litteraturen helst skal være problemorientert og smertefull for å være god.

– Jeg tror jeg selv skriver om både vanskelige og stygge ting ved kjærligheten, men til syvende og sist ville jeg så gjerne hylle alle de vakreste tingene i livet jeg vet om: Kunst, mat, sex, eventyrlige reiser og fantastiske steder, oppdagelser og oppfinnelser – og ikke minst alle de som har lengtet så det verket og ikke fått den de lengtet etter, og som oppdaget noe helt annet på veien, sier Hilde Østby.

Hvilken roman mener du er den beste norske kjærlighetsromanen? Si din mening her