8. Hva er en diskurs?

– Det er et utvidet tekstbegrep i den forstand at hele kulturen leses som et symbolsk uttrykk, sier Jørgen Sejersted.

- Her kommer også en påvirkning fra antropologen inn. Særlig har Clifford Geertz og hans bok ”The interpretation of cultures” (1973) vært innflytelsesrik. Geertz leser samfunnet som en symbolsk struktur – vel og merke en symbolsk struktur som ikke nødvendigvis må være koherent og sammenhengende, men som godt kan inneholde motsetninger.

I en slik struktur kommer litteraturen inn som en av flere uttrykk. Det er ikke bare et uklart skille mellom skjønnlitteratur og prosa, men også mellom tekst og andre uttrykk: handlinger, anekdoter og hendelser, malerier, og til og med klær.

Definisjon av begrepet "diskurs"

– Det er ikke bare skrift som kan være kulturell tekst.

– Nei, det finnes mange eksempler på at nyhistoristene tar utgangspunkt i for eksempel bildeanalyser eller anekdoter. I stedet for tekst og språk snakker nyhistoristene ofte om diskurs, et begrep som særlig er kjent fra Michel Foucault.

Diskursbegrepet framhever at det er en sammenheng mellom kreftene i samfunnet slik de materialiserer seg i institusjoner, i språket, og i individets erkjennelse.

En diskurs er et sett med begreper, problemstillinger og formuleringer som ligger nedfelt i språket og som alle deler innenfor en gitt kultur. Disse diskursene, de nedlagte forestillingene, er forutsetninger som bestemmer hva det er mulig å si.