skilleStemmer fra arkivetskilleLitteraturquizskille_slutt
litteratur_lesekunst_teorier_3_1_banner
Her er du: NRK.no > Nyheter > Kultur > Lesekunst > Teorier Sist oppdatert 13:28
Ansvarlig for sidene:
Tom Egil Hverven

 
Nyhistorisme

6. Renessansens gjenfødelse

– Hvorfor var det akkurat i renessanseforskningen at nyhistorismen oppsto?

Publisert 26.06.2002 10:56.
– Da Greenblatt var i Bergen på slutten av 90-tallet ble han spurt om nettopp det. Han svarte da noe i retning av at det var en tilfeldighet. Men det tror jeg ikke er helt riktig, sier Jørgen Sejersted.

- Jeg tror det er spesifikke temaer som står på spill i renessansen som også er viktige for nyhistoristene.
Jeg kan gi noen eksempler.

Spenningen individ - samfunn

I "Renaissance Self-fashioning" (1980) skriver Greenblatt om forholdet mellom individ og samfunn i renessansen: Man får et økende fokus på individet, samtidig som man også får en tilstramming av samfunnssystemet og sterkere kulturell ensretting.

Det er typisk Greenblatt å vektlegge slike paradokser. Det paradoksale forholdet at en kraft avføder sin egen motkraft ligger til grunn for nyhistoristenes historieforståelse og er knyttet til det dynamiske i det underliggende kraftfeltet.

Greenblatt viser hvordan renessansen innebærer en tilspissing, eller en ”reforhandling”, for å bruke en nyhistoristisk term, av forholdet mellom kunst, individ og samfunn.

Hvordan får kunnskap autoritet?

Den tyske renessanseforskeren Robert Weimann skriver om en slik reforhandling i forhold til spørsmålet om autoritet: Hvor får vår kunnskap om verden sin autoritet fra?

Dette er en velkjent problemstilling i renessansen, både i vitenskapen og filosofien, men kanskje i enda større grad i religionen: Er det den institusjonelle overbygningen – dogmer, kirken og Bibelen – eller er det den indre opplevelse, menneskets egne erfaringer, som skal tillegges den øverste autoritet?

Religiøse forgreininger

I renessansen gis det en hel skala av svar på dette spørsmålet, med mange ulike religiøse forgreininger. Noen går helt inn i det subjektive: Kvekerne avfeier for eksempel enhver overbygning, kirke, prester etc, og gjør troen utelukkende til en indre erfaring.

Det er et ekstremt uttrykk for at individet anses å ha all autoritet i seg selv – mens samfunn, dogmer og tradisjoner mistenkeliggjøres.

På samme tid har man i Nord-Europa en luthersk ortodoksi som tilstrammer dogmene samtidig som den fokuserer på tro som en indre erfaring: Her vil man både konsolidere kirkens posisjon og samtidig gi individet en styrket rolle.

Først når deler av pietismen blir en del av den kirkelige institusjon, kan man si at dette ambivalente prosjektet har funnet en form.

Å fokusere på slike paradokser er typisk for nyhistorismen; kraft føder motkraft; sterkere vekt på konformitet avføder sterkere vekt på individualisering – og motsatt, sier Jørgen Sejersted.

NYHISTORISME 
Nyhistorisme: kulturen rundt teksten
1. Ny historisme i lang tradisjon
2. Brudd med enhet og essens
3. Bakgrunn i marxisme og nykritikk
4. Sosiale energier
5. Blooms kritikk av Greenblatt
6. Renessansens gjenfødelse
7. Forfatteren som autoritet
8. Hva er en diskurs?
9. Reaksjon på formalismen
10. Er makten én - eller flere?
11. Nyhistorisme på norsk
12. Teoretiske slektninger

 
Forfattere
Verker
Teorier
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no