2. Topper og underskog

SE OGSÅ:

Brontë, Emily   Undset, Sigrid

– I den første fasen finner vi mange av de store, kanoniserte forfatterne. Showalter nevner ikke Jane Austen, som ligger forut for hennes tidsperspektiv, og som kanskje også er for ironisk for Showalter.

Men i denne fasen finner vi viktige romanforfattere som Brontë-søstrene og George Eliot, sier Anne Birgitte Rønning.

Den feministiske fasen

- Den mellomste fasen, den ”feministiske”, er representert ved blant andre Olive Schreiner, og Showalter trekker også inn den amerikanske forfatteren Charlotte Perkins Gilman, men ellers dreier det seg her om forfattere som i dag er mindre kjent.

Den tredje fasen: Underskogen

Showalters poeng er imidlertid at det ikke holder bare å se på toppene - man må lete fram underskogen.

Da først kan man se om kvinnelige forfattere danner en egen subkultur. Det var en viktig erkjennelse i den tidlige kvinnelitteraturforskningen, og den ledet i sin tur til at man begynte å skrive kvinnelitteraturhistorier.

Undset, Skram og Sandel er ikke alt

Hvis vi bare baserer oss på det vi vet fra før – i norsk sammenheng f.eks. om Sigrid Undset, Amalie Skram og Cora Sandel – vet man likevel svært lite om kvinners litteratur.

For å få kunnskap må man lese fram i lyset igjen de mindre kjente forfatterne. Kanskje fører lesningen med seg at man må oppvurdere noen av disse, at de viser seg å være bedre enn antatt – at de har vært miskjent av en eller annen grunn.

Historien full av middelmådige menn

Men uansett vurdering er det viktig å skrive fram en bredde. Da må man også tåle å ha med de middelmådige. På samme måte som den vanlige litteraturhistorien jo er full av middelmådige menn.

– Godt sagt!

– De mest kjente forfatterne finner vi imidlertid kanskje i den tredje ”kvinnelige” fasen. Fasen begynner med forfattere som Virginia Woolf og Katherine Mansfield, og Showalter trekker inn flere kjente kvinnelige forfattere helt fram til 70-tallet, som Dorris Lessing, Margaret Drabble og A.S. Byatt.