Henrik Wergeland (1808-1845) ble født i Kristiansand. Faren var med på Eidsvoll i 1814 og ble statsråd tre år etter. Henrik og hans søsken vokste opp i åndelig frihet og Henriks søster, Camilla Collett, ble også en kjent forfatter.
Henrik Wergeland var Norges nasjonalskald og symbolet på norsk uavhengighet. Hans opposisjon mot dansk intelligentsia gjorde ham til en av de store ideologiske lederne i nasjonalistbevegelsen på begynnelsen av 1800-tallet. Han ble kalt ”folkelærer” og Bjørnson sa om ham at i Wergeland og hans visjoner om fremtiden var der en arbeider og konge, en kriminell og lovgiver, en dumskalle og et geni i en og samme helhet.
Stor, men kontroversiell i hovedstaden
Etter universitetsstudiene begynte Wergeland å jobbe som freelance skribent. Ettersom Kristiania på denne tiden hadde begrensede kulturelle aktiviteter, tok den unge Wergeland byen med storm og dominerte den litterære scene allerede i 1827. Han holdt patriotiske taler, drakk og disputerte med venner. På denne tiden omgikkes Wergeland med Johan Sebastian Welhaven som senere skulle bli hans argeste opponent.
Wergeland ble etterhvert en forkjemper for opplysning hos vanlige folk og for utjevning av sosial ulikhet og urettferdighet. Han var redaktør for tre tidsskrifter, to av dem hadde han grunnlagt selv, og han ga forelesninger, distribuerte bøker og dannet biblioteker. Dette sosiale engasjementet var selvsagt kontroversielt, og den offentlige ideologiske disputten foregikk oftest mellom Wergeland og Welhaven. Etterhvert fikk Wergeland en pensjon for sitt engasjement men ble siden anklaget og trakkasert for opportunisme av sine tidligere støttespillere.
Forfatterskapet
Wergeland innlededet sitt forfatterskap med en diktsamling i 1829 og så året etter med det dramatiske skapelseseposet Skabelsen, Mennesket og Messias, som var ment å skulle rivalisere John Miltons Paradise Lost. Wergeland så på dette som sitt hovedverk. På denne tiden skrev han også sine ”Stella-dikt” som hyllet livet. Wergelands forfatterskap er stort og mangeslungent. Hans tidlige diktning har fått mest oppmerksomhet, men også det han skrev under sitt lange sykeleie mot slutten, er populært. Wergeland døde i Kristiania i 1845.
Utvalgte verker
· Digte. Frøste Ring (lyrikk) 1829
· Skabselsen, Mennesket og Messias (lyrikk) 1830
· For Almuen (folkeopplysning) 1830-32
· Om norsk Sprogreformasjon (essays) 1832
· Spanjolen
· Digte. Anden Ring (lyrikk) 1833
· Papagøjen (drama) 1835
· Barnemordersken (drama) 1835
· Poesier, 1838
· Campbellerne, 1838
· For Arbeidsklassen (folkeopplysning) 1839-45
· Jan van Huysums Blomsterstykke (lyrikk) 1840
· Vinterblommer i Børnekammeret (barnebok) 1840
· Svalen, 1841
· Norges Konstitutions Historie 1841-43
· Jødesagen i det norske Storthing, 1842
· Jøden, 1842
· Venetianerne (drama) 1843
· Den engelske Lods (lyrikk) 1844
· Jødinden (lyrikk) 1844
· Mennesket (lyrikk, omarbeidet utgave av Skabelsen…) 1845
· Hasselnødder, 1845
Les mer
Bevegelser i skrift: bidrag til lesningen av Henrik Wergeland av Yngve Sandhei Jacobsen (2000);
Wergeland og republikken av Rune Kippersund (1999);
Den engelske Lods av Henrik Wergeland av Ragnhild M. Wang (1997);
Poetisk uttrykk i Henrik Wergelands revolusjonsdiktning av Reidun Skoge (1997);
Henrik Wergeland: en biografi av Yngvar Ustvedt (1994);
Fantasiens regnbuebro av Rolf Nyboe Nettum (1992);
Kjærlighet og logos av Dagne Groven Myhren (1991);
Henrik Wergelands literaturgeschichtliche Stellung av von Annelie Schreiber (1988);
Henrik Wergeland: en psykiatrisk studie av Kristen Austarheim (1966-1974);
Wergeland av Aage Kabell (1956-1957);
Henrik Wergeland av Jacob B. Bull (1912);
Henrik Wergeland av O. Skavlan (1892);
Henrik Wergeland og hans Samtid av H. Lassen (1866).