skilleStemmer fra arkivetskilleLitteraturquizskille_slutt
litteratur_forfattere_3_1_banner
Her er du: NRK.no > Nyheter > Kultur > Forfattere Sist oppdatert 14:55
Forfatterarkivet er under arbeid, og vil komme i en ny og bedre versjon.
Ansvarlig for siden:

 
Ordfront

Lars Amund, hvem?

Lars Amund Vaage har skrevet ti bøker, har vært innstilt til Nordisk Råds Litteraturpris, har fått Kritikerprisen og Aschehoug-prisen og er blitt overøst med lovord. Men han er allikevel forblitt en ganske ukjent forfatter.

Publisert 02.08.2001 12:58. Oppdatert 02.08.2001 13:14.
SE OGSÅ:
LYD OG VIDEO  Lyd Video
Hjelp | Mer lyd og video

En forfatternes forfatter

Jan Kjærstad gjorde et forsøk på å heve fram mannen og bøkene hans i fjor. Kjærstad gikk ut i Dagbladet og hyllet Lars Amund Vaages foreløpig siste roman, "Den framande byen" fra 1999, som, ifølge Kjærstad, var den beste norske romanen det året. I vår ble Vaage valgt ut til å være festspilldikter under Festspillene i Bergen, men fortsatt er han først og fremst en forfatternes forfatter, høyt skattet i litterære miljøer, men stort sett ukjent for de fleste.

Til skrivestuen

Jeg hadde selv aldri lest noe av Vaage, men var begynt å bli så nysgjerrig på forfatteren at da jeg begynte å snuse på bøkene hans før ferien, var det umulig å stoppe. Jeg oppdaget raskt at jeg burde ha lest Vaage mye tidligere, og bestemte meg for å vie dette Ordfront-programmet til Vaages forfatterskap. I slutten av juli reiste jeg for å besøke Vaage i Hølen, en 45-minutters kjøretur syd-øst for Oslo.

Utleverende skrivekunst

- Kunsten er større enn mannen. Om ein klarer å lage ei god bok, så er det ikkje fordi ein er så jævlig glup til å tenkje, altså, sier Vaage.

- Det er meir fordi ein har vore seg sjølv eller har klart å opne opp for ting, eller noko sånt. Det er det som er verd noko for meg. Eg søkjer å fortelje det som er viktig for meg. Eg prøver å vere meg sjølv, å opne opp for ein skriveprosess som er, ja, utleverande, utdyper forfatteren.

Manisk tankestrøm

I sin første roman, "Øvelse Kald Vinter" fra 1978, forteller Lars Amund Vaage om en ung mann som avtjener verneplikten sin og som føler seg umenneskeliggjort og umyndiggjort av systemet. Det er en roman med klare, politiske implikasjoner. Jeg ble overrasket, da jeg leste denne boken. I litteraturhistorien til Øystein Rottem blir den beskrevet som et produkt av ML-perioden, og det er den vel, men det er også noe mer der. Allerede i debutboken kan man kjenne igjen naturlyrikken fra Vaages senere romaner og finne ansatser til den intense strømmen av tanker og assosiasjoner som har blitt sterkere og sterkere i romanene hans og antatt en nesten manisk karakter i hans siste roman, "Den framande byen".

For høykulturell

Vaage var medlem av ML da han skrev "Øvelse Kald Vinter", men mener boken ikke var en politisk lærebok. Han sier også at han aldri passet helt inn i ML-miljøet på grunn av sine interesser for klassisk musikk. Vaage studerte musikk og var pianist. Dette var for høykulturelt for ML-bevegelsen, som ikke kunne forstå at musikk uten ord kunne ha noen betydning i det hele tatt, sier Vaage.

Vaages musikalske bakgrunn har alltid hatt stor betydning for ham som forfatter og hans vektlegging av den litterære formen.

Romanen tar form

- Kva er litteratur utan form, eg søkjer mi optimale form. Så eg er veldig avhengig av å ha formelle idear når eg skal skrive. Eg er i røynda aldri fornøgd med å fortelje ei historie. Eg må ha ein slags inngong, eller ein vri, eller nokre setningar, eller eit grep for å kome i gong, forteller Vaage.

Disse formelle elementene, er ifølge Vaage, ikke preget av tenkning. Man sitter ikke å tenker, kan jeg skrive dette fordi det uttrykker dét, eller dét fordi det uttrykker dette.

- Forma kjem. Plutselig kjem ho berre. Ein dag så kjem opninga på ein roman. ’Ja, slik kan eg gjere det.’ Då kjem ho til meg, i kvart fall, som ei slags gåve, som ein idé, og så plopp, så er ein i gong, og då har eg slite med tankane lengje.”

Den framande byen

Den framande byen

"Den framande byen" handler om psykoanalytikeren Wilhelm Reich, som kom til Norge i 1934, og var her i fem år. Reich var av jødisk-tysk opprinnelse og kom fra det som i dag er Ukraina, men som Østerrike hadde okkupert. I 1933 måtte han flykte fra Berlin etter at bøkene hans ble brent, og det ble trykket et angrep på ham i en nazistavis.

Seksuelle teorier

Reich var alltid provoserende, ikke bare fordi han var jøde og kommunist, men også på grunn av teoriene sine, hvor han la stor vekt på orgasmen og det seksuelle. Han forsket med å feste elektroder på pasienters brystvorter, og det var rykter om at han forsøkte å måle elektriske spenninger hos pasienter under samleie. Reich hadde et nært og stormfullt forhold til mange av de ledende intellektuelle og forfattere i Oslo i mellomkrigstiden. I "Den framande byen" beskriver Vaage Reichs forhold til blant andre Sigurd Hoel, Arnulf Øverland og Harald Scheldrup.

Selvportrett

- Det kan fort bli eit feilspor å snakke om Reich når det gjel boka, sier Vaage.

I romanen skriver riktignok Vaage om Reichs orgasmeteorier, om hans vektlegging av det seksuelle og om hvordan pasienten må åpne seg for terapeuten i psykoanalysen, men nitti prosent av boka består av tankene og assosiasjonsstrømmene til Reich som på den ene siden var megaloman (en som lider av stormannsgalskap, red. anm.), på den andre ekstremt usikker på seg selv.

- På den måten er han veldig lik meg sjølv. Dette er óg eit sjølvportrett. Utan å dra det for langt. Eg kjenner meg att i Reichs sosiale vakling og manglande tryggleik og sjølvkjensle, sier Vaage.

Ensom betrakter

Reich-boka er først og fremt en kunstnerroman. Den handler om en mann med gudbenådede observatørevner, en mann som ser ting i samfunnet og enkeltmennesker skarpere enn andre, en mann som, ifølge Vaage, forstod ting om menneskene han traff, med en gang, bare ved å se på dem. Men disse evnene greide han ikke å omsette i forhold til venner og familie, og han ble derfor en ensom og stakkarslig person, til tross for stor profesjonell suksess.

I høst reiser Vaage til Berlin for å skrive en ny roman. Hva den skal handle om vil han ikke røpe. Men en smakebit på den nye diktsamlingen hans som kommer ut i høst, får du i Ordfront.


Av Sindre Mekjan, 2. august 2001.


Dersom du gikk glipp av Ordfront om Lars Amund Vaage onsdag 1. august, går det i reprise søndag 5. august klokken 23.30.



 
10 SISTE LITTERATUR
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no