Tid og ro

Rolf Enger

"Tid og ro"

Cappelen 2000

Han er en sånn mann som liksom aldri blir til noe, og som ingen legger merke til. I en alder av 38 år er han ekspedient på en bensinstasjon, en jobb som slett ikke tilsvarer Djerv Josens stadig mer påtrengende behov for å bli sett.

I fritida skriver han artikler for et populærvitenskaplig tidsskrift, og da kona hans annonserer at hun skal dra på langweekendtur sammen med den lille sønnen deres, ser Djerv Josen sin sjanse til å få skrevet artikkelen som vil gjøre ham til fast skribent for tidsskriftet.

Vil ha full kontroll

Djerv Josen - hovedpersonen i Rolf Engers nye roman "Tid og ro" - er en forsiktig mann, en mann som vil ha kontroll, og som ikke liker overraskelser. Men plutselig kan han få raptuser og er plutselig selv den som overrasker.

Når skrivevegringen setter inn for fullt og hans artikkel om Apollo 13 ikke vil forme seg slik han selv vil, blir det med ett for lite bevegelse i Djerv Josens liv. Han må iscenesette, og begår et innbrudd i sitt eget hjem.

Et dempet språk

Rolf Engers roman er holdt i en dempet tone, i et språk som mye mer enn store fakter evner å avdekke det sørgelige dramaet i Djerv Josens liv.

Djerv Josen identifiserer seg med Albert Camus' "Den fremmede". Han er ingen, og som sådan et monster, og han må gjøre noe med saken. Etter innbruddet i sitt eget hjem tar han stadig nye store og helt unødvendige risiki. Helt bevisst beveger han seg på kanten av stupet.

En psykologisk roman

Rolf Enger har skrevet en virkelig god roman med en bølgende komposisjon som gir spenning i lesingen. Handlingen ga meg noen assosiasjoner til den kjente, sorgmuntre visa Rolf Just-Nilsen synger om "Lille Jensen".

Historien om Djerv Josen kan vel kanskje kalle litt på smilet iblant, men først og fremst er dette en psykologisk roman, med et driv som gradvis bygger opp under leserens dystreste forventninger med hensyn til Djerv Josens skjebne.

Av Nøste Kendzior

Kulturnytt, NRK P2, 7. februar 2001

Bearbeidet for nett av Hege Øygaren