Juling og andre kjærtegn

Vidar Kvalshaug

Juling og andre kjærtegn

Aschehoug 2000

Kvalshaugs tredje bok, som heter Juling og andre kjærtegn, inneholder tolv historier om kjærlighet i dagens bygde-Norge. Bygda heter Enevang eller Helberg eller Benne; det spiller ingen rolle, de ligner hverandre alle sammen, med sine kjøpesenter og bensinstasjoner og forsamlingshus, hvor folk kommer sammen for "å lepje litt lykke", og hvor mannfolkene møtes for å snakke om jakt eller kvinnfolk eller biler.

For Vidar Kvalshaugs fortellinger skildrer kjærligheten slik den arter seg hos menn, og den er dyp, vill og primitiv, hevngjerrig, desperat og sår; og kanskje virker nettopp bygdesenterets tristesse og stereotypi befordrende på en kjærlighet som iblant går helt av skaftet. Men å snakke om følelser, det er for disse fyrene det samme som å ikke ha noe å ta seg til; når følelsene svinger som heftigst, må resonnementet heller bli: Skal jeg elske henne eller skyte henne?

Slike lidenskaper tåler ikke noe frøkenspråk, her dreier det seg om kamikazekjærlighet, grum og rabiat, og Vidar Kvalshaug forteller med ru ømhet og ordknapp inderlighet, om fyll og sjalusi og importerte damer, om gråtkvalt lengsel og grufull hevn. Det er alt sammen dypt sørgelig, men skildret så usentimentalt og samtidig med en så poetisk finesse at man som leser føler seg merkelig hjemmekjent med disse håpløse kjærlighetsytringene.

Vidar Kvalshaugs siste bok fyller ikke mye, bare ca. 120 sider, jevnt fordelt på de tolv fortellingene, eller novellene. Men etter en stunds lesing oppdager man forbindelser mellom de ulike fortellingene: Det samme persongalleriet går igjen.

Man blir altså sittende og bla frem og tilbake mellom novellene, som dermed får en ny dimensjon, av uventet dybde og kompleksitet. Dette grepet gjør denne novellesamlingen til noe for seg selv, til en liten bok som tar sin tid. Vidar Kvalshaug skildrer sine helter og antihelter med uskrømtet sympati; selv drittsekkene blir behandlet med en viss respekt. Forfatterens distanse og forbehold viser seg i den sofistikerte ironi han sprinkler sin tekst med. Juling og andre kjærtegn er en elegant novellesamling, aldri kjedelig.

Nøste Kendzior

Sendt i Kulturnytt, NRk P2, 13. juni 2000.