26.10.2014

En ettermiddag om høsten

For seks år siden fikk Mirjam Kristensen Tarjei Vesaas' debutantpris for romanen «Dagene er gjennomsiktige». Nå er hun ute med sin tredje roman i et forfatterskap det er all grunn til å gjøre leserne oppmerksom på.

Hun har ennå et par år igjen til hun fyller 30 og har allerede rukket å skrive tre gode romaner. I sin første bok skrev hun om en liten jente som mistet broren sin. Denne gangen er det en ung kvinne som mister sin mann. Tap og sorg er sentrale temaer i Kristensens nøkterne, men likevel insisterende prosa, som nå har beveget seg fra et barneperspektiv over til en voksen jeg-forteller.

Rakel og Hans Olav er på ferie i New York. De har vært gift i fem år og gleder seg til å oppleve verdensbyen sammen. Men på kunstmuseet Metropolitan mister de hverandre. Hans Olav har fordypet seg i et bilde av Georges de la Tour, og lover å vente mens Rakel går på do. Når hun kommer tilbake, er han vekk.

Han dukker ikke opp på hotellet heller, lommeboken hans blir funnet under en benk i parken av en gammel antikvar. Den er tom.

Lavmælt

Mirjam Kristensen beskriver med fine detaljer hvordan Rakel blir helt satt ut, hvordan hun nekter å tro at han bare kan ha forlatt henne, kanskje var det bedre om han var blitt funnet skadet eller drept?

Det er ikke mer enn noen dager siden jeg leste en roman som toucher innom samme tema. Brit Bildøen skriver også om en forsvinning, der det riktignok er en datter som mister sin far, men felles for begge kvinnene er umuligheten av å slå seg til tåls med at noen kanskje er gått ut av livene deres av egen vilje. Men der Bildøen reflekterer over trangen til et sinne, er Kristensen langt mer lavmælt i fortellingen sin. Lavmælt om Rakels motstand mot å ta virkeligheten inn over seg, lavmælt om hennes vegring mot å ringe familie, politi, ambassade. Felles er likevel en famling etter det å forsone seg og komme til klarhet i eget liv.

Paul Auster er et annet forfatternavn som melder seg under lesningen av «En ettermiddag om høsten». Det er ikke bare på grunn av konkrete skildringer av New Yorks geografi og folk, men også på grunn av denne utforskningen av hvem et menneske egentlig er, når alt kommer til alt, og muligheten for å la seg rive med strømmen, ta et valg og forsvinne i mengden.

Mirjam Kristensens bok er inderlig medrivende, og den blir så visst ikke borte i mengden.

Kulturnytt, NRK P2, 9. oktober 2006

Lenker