Roten av minus en

Atle Næss

roten av minus en

Gyldendal 2006

Av Anne Cathrine Straume

Å kombinere kunnskap og lidenskap er en god ting. Det gjør Atle Næss i sin nye roman, som har fått den ikke altfor pirrende tittelen "roten av minus en". Tittelen gir en pekepinn om at matematikk er tema i romanen. Det er det, og Næss får matematikken til å bli om ikke forståelig, så i alle fall viktig, og nesten vakker, for alle oss som sa farvel til tallene etter den obligatoriske skolegangen.

Biografens dilemma

Terje Huuse er universitetslektor i matematikk. Han har satt seg fore å skrive biografi om den tyske matematikeren Bernhard Riemann, som revolusjonerte geometrien på midten av 1800-tallet. Det vil si, doktoravhandlingen hans ble ikke kjent før mange år senere, men da fikk den også konsekvenser for fysikken og selveste Einstein og hans relativitetsteori.

Vår matematiker strever med å få grep om mennesket Riemann. Han levde et kort og udramatisk liv, og hvordan kan en biograf gjøre en sånn person spennende? Huuse melder seg på et skrivekurs, der møter han tysklektoren Ingvild, og plutselig er kone og tenåringsbarn mindre viktige, det er Ingvild, den hittil ukjente faktoren, som heretter betyr alt.

Forbudt forelskelse

Boken er bygget opp som en kriminalgåte. Allerede på første side får vi vite at biografen er sporløst forsvunnet. Resten av historien er hans dagboksnotater fra det siste året, skrevet ned på PC'n. Der skriver han både om biografi-arbeidet og om midtlivs-forelskelsen. Dette er et godt grep. Gjennom tekstbitene avslører fortelleren sine lyter og svakheter (som for eksempel det ikke-eksisterende forholdet til sønnen) uten egentlig å være klar over det selv.

Cluet i romanen er at i det utenomekteskaplige forholdet, som ikke alltid er like dypsindig beskrevet - de største lidenskaper kan romme de verste plattheter, det er noe de fleste har erfart - men altså, i kjærlighetslivet viser de matematiske teoriene seg i praksis: Roten av minus én er en umulighet, for minus ganger minus blir jo pluss. Hver for seg kan to elskende være usynlige, uvirkelige, men sammen blir de tydelige, og deres forhold til hverandre får konsekvenser for langt flere enn dem selv.

"roten av minus en" er en fiffig roman, i den forstand at den lurer en hel masse matematiske og historiske faktakunnskaper inn i leseren. Samtidig klarer Atle Næss det som hans fiktive forfatter strever med; å gi sitt faglige stoff kropp og stemme.

Kulturnytt, NRK P2, onsdag 23.august 2006