Reiser i krigens skygge

Inger Østenstad og Hawdam Salih Jaf dro til Irak kort tid etter at krigen startet i 2003. De reiste rundt og snakket med folk, særlig nordøst i landet, der Hawdam Salih Jaf er fra. Resultatet er boka Reiser i krigens skygge» en viktig, velskrevet og innfløkt bok om et merkelig land.

Publisert 13.03.2006 10:15. Oppdatert 13.03.2006 10:17.

Skriv ut
Del/tips

Av:

Tom Egil Hverven

Inger Østenstad og Hawdam Salih Jaf

Reiser i krigens skygge. Et år i Irak

Damm 2006

Allerede i det første kapitlet setter forfatterne navnet "Irak" i førselstegn. Gåseøynene rundt navnet får fram hvor dumt og naivt det er å tro at et land er et land. Irak er jo, som alle land, en konstruksjon. Og som mange tidligere kolonier, har den en kort og blodig historie.

Klok og nyansert

Hvordan landet Irak ble til, og fortsatt blir til, er en altfor komplisert beretning til at jeg kan gjengi den her. Det jeg kan forsikre, er at «Reiser i krigens skygge. Et år i Irak» forteller historien langt klokere og mer nyansert enn noen annen bok jeg kjenner på norsk.

Inger Østenstad og Hawdam Salih Jaf skildrer møter med mennesker. Den store historien om krigen i Irak fortelles gjennom mange små historier, og scenene i boka er sterke: En eldre kvinne ligger på en pappkartong på fortauet i byen der de bor. Og hun dør, midt i solsteika. Ingen hjelper; ingen kan hjelpe, viser det seg.

Noteslalom

Selvfølgelig farger det fremstillingen at forfatterne er henholdsvis norsk og kurder. Boka kunne kanskje blitt klarere dersom den hadde reflektert mer over hvordan den blir til. Jeg synes også noteapparatet virker unødvendig komplisert.

Jeg har ikke noe i mot grundig dokumentasjon, gjerne med bruk av fotnoter, men i denne boka må man nærmest være noteslalomspesialist for å komme gjennom alle portene.

Sår tvil om demokratiets muligheter

Det som er bokas svakhet er også en styrke. Forfatterne har en kjærlighet til detaljer, og en vilje til nøyaktighet, som er overveldende og imponerende. Ikke at jeg kan dobbeltsjekke alle kilder, muntlige og skriftlige, på mange forskjellige språk. Men boka virker etterrettelig og grundig.

Dessverre virker den også så sannferdig at jeg blir alvorlig i tvil om jeg skal tro de kildene som er optimistiske på vegne av demokratiet i Irak. En ting er hva briter, Saddam Hussein og nå amerikanerne har ødelagt, en annen ting er hvilken vilje menneskene i dette landet, kalt "Irak", har til politisk å handle sammen i et demokrati.