Mors og fars historie

Edvard Hoem

Mors og fars historie

Oktober 2005

Edvard Hoem har skrevet en spennende bok, en inderlig bok, en bok full av patos og sterke følelser. ”Mors og fars historie” er framfor alt en skildring av kjærlighet. Men forholdet mellom mor og far er ingen enkel kjærlighetshistorie.

Faren følger kallet

Forfatterens far, Knut Hoem, er odelsgutt i Romsdalen. Tidlig i livet får han et kall til å bli indremisjonspredikant. Han vil gi opp gården for å følge kallet, dra over fjellet og bli emissær i Gudbrandsdalen. Men foreldrene trekker ham tilbake.

Nederst i den samme Gudbrandsdalen blir Kristine Nylund gravid med en tysk soldat. Tyskeren svikter henne, og hun blir alene med skammen og en liten datter. Hun er skoleflink og begavet, men befinner seg i en håpløs situasjon når krigen nærmer seg slutten.

Edvard Hoems historie skifter mellom moren og faren før de treffer hverandre i januar 1945. Selv om forhistorien er mer komplisert enn jeg gjengir her, kjenner leseren utfallet: Moren er på vei mot et førtiårig slit som gårdbruker i Romsdal. Faren følger kallet og bli reisende predikant hver høst, vinter og vår.

Sterk historie om kjærlighet

Faren til Hoem er mer en drømmer og poet enn en handlingens mann. Farens språk preger nok også romanen mer enn morens nøkternhet. Motvillig lar hun Knut bli sin redningsmann. Mens Kristine i praksis tar over gården og redder ham.

De er kanskje ikke forelsket i hverandre, de to. Likevel finner de sammen og får et godt liv, med en kjærlighet som blir til underveis. Sønnen, Edvard Hoem, nøster opp tråder og dikter til nye, slik at historien henger sammen i en vakker vev.

I likhet med Edvard Hoem kjenner jeg miljøet han skildrer. For noen uker siden var jeg med å feire hundreårsdagen til en av kildene hans. Slik kan det gå når man skriver om virkelige personer. Men ”Mors og fars historie” er uansett en sterk beretning som vil berøre mange flere enn sønnen og kritikeren.

Kulturnytt, NRK P2, 7. november 2005

Av Tom Egil Hverven