Menneske blant mennesker

- Sosialdemokraten Roy Jacobsen er tydelig tilstede i hans nye roman, som er en velformulert beretning fra Vinterkrigen, sier Tom Egil Hverven. Om ikke like velformulert som Jacobsen; Paulo Coelhos nye bok er også verdt en diskusjon.

Publisert 20.09.2005 12:35.

Skriv ut
Del/tips

Av:

Anne Cathrine Straume

Roy Jacobsen skriver om krig og kulde, men mest om medmenneskelighet i sin nye roman "Hoggerne".

Året er 1939. Landsbyidioten Timmo Vatanen nekter å forlate landsbyen Suomussalmi når de finske soldatene brenner byen før den russiske hæren ruller inn i de finske skogene. Bare en idiot kan bli igjen her, tenker lokalbefolkningen og soldatene, men Timmo er ikke mer idiot enn at han overlever, og samtidig redder livet til en gjeng forhutlede fanger, russere som blir sendt ut for å hugge ved. Kuldegradene kryper ned mot 50, mat er det mangel på, søvn er det mangel på, menneskelighet er det mangel på.

Boktilsynets Tom Egil Hverven lar seg bevege av Roy Jacobsens evne til å skildre kuldens realistiske helvete. Han ser dessuten sosialdemokraten Roy Jacobsen tydelig gjennom hele boken: Timmo overlever fordi han er et menneske blant mennesker, han bevarer det menneskelige i seg i en umenneskelig tid.

Adresseavisens Terje Eidsvåg er ikke fullt så positiv til "Hoggerne". De to anmelderne møtes til diskusjon i Boktilsynet på NRK P2.

En lysets kriger

Hva er det med Paulo Coelho som fenger millioner av mennesker verden over? Og hvorfor blir han aldri anerkjent av kritikerne?

Marta Norheim har lest hans siste roman "Zahir". Der møter vi en mann (mistenkelig lik forfatteren selv) på jakt etter sin forsvunne kone, som er krigskorrespondent. Først når hun er borte blir han klar over at hun er kvinnen i hans liv, meningen med hans liv, rett og slett.