Eremittkrepsene

"Eremittkrepsene" er i perioder en underholdende roman. Men boken er ikke så velkomponert og intens som forgjengeren, publikums-suksessen "Berlinerpoplene".
Publisert 08.08.2005 10:33. Oppdatert 23.08.2005 17:36.
- Skriv ut
Anne Birkenfeldt Ragde
Eremittkrepsene
Oktober
"Eremittkrepsene" er en direkte oppfølger til "Berlinerpoplene", romanen der Anne B. Ragde suverent skildret tre brødre fra Byneset utenfor Trondheim, og deres vidt forskjellige liv som henholdsvis grisebonde, begravelsesagent og vindusdekoratør. Snerten er hun fremdeles, i sin presise fortelling fra tre ulike miljøer. Jeg får et sterkt inntrykk av at forfatteren har en godhet for alle personene sine, uansett hvilke dilemmaer de sliter med.
Men oppfølgeren er slappere i komposisjonen enn forgjengeren. En summarisk opphenting av handlingen fra den første boken virker mer som en transportetappe enn som vesentlig litteratur, og det blir nesten nødvendig å ha lest "Berlinerpoplene" for å få fullt utbytte av "Eremittkrepsene", med den tette spenningen Anne B. Ragde der la opp til.
Forutsigbar
Anne B. Ragde
Eremittkrepsene
Oktober forlag 2005Veien kan selvfølgelig i seg selv være målet. Men i "Eremittkrepsene" er det flere småhistorier som føles unødvendige. Forfatteren skyr heller ikke stereotype personskildringer. Visst må jeg finne meg i at den homofile og velstående Erlend tar alle klisjéer helt ut, det er liksom en del av gamet, det, at forfatteren har gjort de tre brødrene så typete som mulig - fra den innfule trønderbonden til levemannen av en lillebror. Men når så en machomann av en hundekjører og kvinnebedårer dukker opp, og (tenkte jeg det ikke) har reaksjonære synpunkter på homofile, blir det en drøy munnfull, som Erlend selv ville sagt det. Nettopp i en bok som denne, der poenget er å være outrert i beskrivelsene, kunne en ørliten profilforskyvning i det forutsigbare gitt romanen større spillerom.
Kvessere klo
Den muntlige fortellerstilen, med dialoger som sitter, er en styrke i Anne B. Ragdes forfatterskap. Det er også all faktakunnskapen hun legger for dagen, enten hun nå skriver romaner, noveller eller barnebøker. Fortellergleden er sterkt tilstede også i årets roman, men for meg mangler "Eremittkrepsene" dessverre den kloen som preger Ragdes beste bøker.
Kulturnytt, NRK P2, mandag 8. august 2005

Fatter'n (4)
Srebrenica
Anmeldelse: Command & Conquer 4
